LYS FRA DET HØYE

Kjærlighetens videre krets, 19. juli

«Både mann og kone skal gi den andre det de skylder hverandre.» 1 Kor 7, 3. LFDH 208.1

De som er gift bør føle det som sin forrett og plikt å forbeholde utvekslingen av kjærlighetsbevis mellom seg til sitt privatliv. For selv om det er rett å gi uttrykk for kjærlighet der det hører hjemme, kan det under andre forhold virke nedbrytende for både gifte og ugifte. Det finnes dem som er av en helt annen støpning i sinn og karakter, med en annen utdannelse og oppdragelse, som elsker hverandre like hengivent og sunt som de som har lært seg selv til å gi fritt utløp for sin hengivenhet. De som er mer forbeholdne, kan lett bli feilvurdert og komme i skyggen av disse dersom de blir stilt opp mot dem. Samtidig som hustruen bør støtte seg til sin mann med respekt og aktelse, kan hun på en sunn og riktig måte gi uttrykk for sin sterke hengivenhet for, og tillit til, den mann hun har valgt som sin livsledsager. ... LFDH 208.2

Det er de kristnes store forrett og høytidelige plikt å gjøre hverandre lykkelige i ekteskapet. Men det er en virkelig fare for å bli altfor oppslukt av seg selv, slik at man utøser all sin hengivenhet på hverandre og er tilfreds med et slikt liv. Men alt dette smaker av egoisme. LFDH 208.3

Istedenfor å begrense sin kjærlighet og medfølelse for hverandre, bør de gripe alle anledninger til å gjøre godt for andre. De bør dele sin overflod av hengivenhet i en ren og helliggjort kjærlighet til mennesker som i Guds øyne er like dyrebare som dem selv, for de er kjøpt med det uendelige offer av hans eneste Sønn. For mange kjempende og ensomme ville vennlige ord, medfølende blikk og uttrykk for anerkjennelse være som et glass kaldt vann for den som tørster. LFDH 208.4

Et medfølende ord eller en vennlig handling vil løfte byrden som hviler tungt på manges skuldre. Og råd, påminnelser og advarsler fra et kjærlig hjerte er av like stor betydning som en strøm av kjærlighetserklæringer og anerkjennende ord. Hvert ord og hver handling som springer ut av uselvisk vennlighet mot dem vi kommer i forbindelse med, er et uttrykk for den kjærlighet Jesus har vist for hele den menneskelige familie. ²⁴ LFDH 208.5