LYS FRA DET HØYE

En høyere forpliktelse, 13. juli

«En kort stund må dere nok lide; men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.» 1 Pet 5,10. LFDH 202.1

Den karakter som mennesker må ha for å være Kristi disipler, er fremstilt så fullkommen at den vantro har sagt at det ikke er mulig å nå opp til idealet. Men ikke desto mindre må en norm bli stilt fram for alle som hevder å være Guds barn. De vantro vet ikke at det er sørget for guddommelig hjelp til alle som søker den i tro. Alt er lagt til rette for dem som søker å få del i guddommelig natur, et helt og fullt liv i Kristus. Vi bør bli vár alle mangler og kvitte oss med dem med skånselløs fasthet. LFDH 202.2

Guds folk skal utføre alle sine handlinger i pietetsfull andakt. De skal ta del i ethvert måltid som om de visste at det var et tegn på den kjærlighet som den uendelige Gud har vist dem. Avslutningen på en plikt skal være begynnelsen til den neste som gir seg til kjenne. Da vil den kristne karakter komme til syne i et liv med stadig lydighet og tjeneste for Jesus Kristus. LFDH 202.3

Uansett hvilke forpliktelser vi tar på oss i yrkeslivet, må vi som kristne bære det åk som vår plikt mot Kristus legger på oss. Det er slik vi skal vise oss trofaste. Vi skal se oss selv under en høyere forpliktelse. Mesteren, Jesus Kristus, har lagt sitt åk på alle disiplers nakke. Ved å ta imot hans åk har vi lovt ham livsvarig tjeneste. Vi bør bryte med alt som vil hindre oss i denne fullstendige tjeneste for Gud uansett hva det dreier seg om. ... LFDH 202.4

Herren har uttrykkelig forent sin natur med menneskeheten, slik at han vil tre klarere fram for vår tanke og lettere vekke vår kjærlighet. Han ber oss komme nærmere ham og betrakte det store lys, den store Gud i menneskehetens drakt. Han utstråler en herlighet som er mildnet og dempet slik at våre øyne kan tåle synet. Kristus er himmelens lys. I hans ansikt skal vi se Gud. Vi bør legge oss Kristi bønn på sinne at hans folk skal være ett med ham som han er ett med Faderen, slik at de kan være med ham der han er og se hans herlighet. ¹⁷ LFDH 202.5