LYS FRA DET HØYE

192/366

Korsfest den onde natur, 10. jul

«De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster.” Gal. 5, 24. LFDH 199.1

Vi tilhører ikke oss selv. Vi «er kjøpt, og prisen betalt» (1 Kor 6, 20), ikke «med forgjengelige ting, med sølv eller gull», men «med Kristi dyrebare blod» (1 Pet 1, 18. 19), for at vi ikke lenger skal leve for oss selv, men «for ham som døde og stod opp” for oss (2 Kor 5, 15). LFDH 199.2

Alle mennesker er kjøpt med denne uendelige pris. Ved å øse hele himmelens skattkammer inn i denne verden, ved å gi oss hele himmelen i Kristus, har Gud kjøpt hvert menneskes vilje, hengivenhet, sinn og sjel. ... Alle mennesker er Herrens eiendom. 11 LFDH 199.3

At vi «er kjøpt, og prisen betalt”, betyr alt for oss. Når vi tenker på den pris som er betalt for oss, skulle vi da ikke overgi legeme og sjel til ham som har kjøpt oss med sitt blod? Er det ikke riktig at det han har gjenløst, blir bevart så sunt og rent og hellig som mulig? ... Han har frelst vårt liv for en uendelig pris ved å gi sitt eget liv for at verden skulle leve. LFDH 199.4

De lavere lidenskaper har sitt sete i kroppen og arbeider gjennom den. Ordene «kjød”, «den onde natur” eller «den onde lyst» betegner vår lavere og fordervede natur. Vårt legeme kan ikke av seg selv handle imot Guds vilje. Vi blir befalt å korsfeste den onde natur, med dens lidenskaper og lyster. Hvordan skal vi gjøre dette? Skal vi påføre kroppen smerte? Nei, vi skal stå imot fristelsen til synd. Den onde tanken må bli drevet bort. ... Alle dyriske tilbøyeligheter må underlegges de høyere krefter i sinnet. Guds kjærlighet må få råde uinnskrenket. Kristus må få sitte på en udelt trone. Vi må se på våre legemer som hans kjøpte eiendom. Kroppens lemmer må bli våpen for det som er rett. 12 LFDH 199.5

Jesus vil hjelpe alle som setter sin lit til ham. De som er knyttet til Kristus, har lykken ved sin dør. De følger der Frelseren leder og korsfester den onde natur med dens følelser og lyster for hans skyld. De har bygget sitt håp på Kristus, og jordens stormer har ingen makt til å rykke dem bort fra den faste grunnvoll. 13 LFDH 199.6