LYS FRA DET HØYE

Begjærets makt, 6. juli

«Jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.» 1 Kor 9, 27. LFDH 195.1

Etter dåpen gikk Guds Sønn ut i den ensformige ørken for å bli fristet av djevelen. I nesten seks uker utholdt han sultens kvaler. ... Han forstod hvilken makt næringsbehovet har over oss. På vegne av det syndige menneske, utsatte han seg for den strengeste prøve vi kan tenke oss på dette felt. Og her vant han en seier bare de færreste vet å verdsette. Det fordervede umåteholdets herskende makt og den grove synd det er å gi etter for det, kan vi bare fatte i lys av den lange faste vår frelser utholdt for å bryte dets makt.... LFDH 195.2

Umåtehold ligger til grunn for alle de moralske onder mennesket kjenner. Kristus begynte frelsesverket nettopp der forfallet startet. Våre første foreldres fall var en følge av å gi etter for begjæret. Kristus begynte med å fornekte det. LFDH 195.3

Guds Sønn innså at mennesket ikke kunne overvinne denne mektige fristelsen på egen hånd. ... Han kom til verden for å forene sin guddommelige kraft med våre menneskelige anstrengelser, slik at vi kan vinne kampen for oss selv i den styrke, den moralske kraft, som han gir oss. LFDH 195.4

For en grenseløs nedstigning det var for herlighetens konge å komme ned til denne verden for å utholde sultens kvaler og en listig fiendes voldsomme fristelser slik at han kunne vinne en uendelig seier for mennesket. Dette er en kjærlighet uten sidestykke. Og enda blir denne nedstigning bare uklart forstått av dem den ble foretatt for. LFDH 195.5

Det var ikke de gnagende sultsmerter alene som gjorde Frelserens lidelser så uforklarlig strenge. Det som hvilte tyngst på hans guddommelige sinn var opplevelsen av den skyld som var følgen av å ha gitt etter for begjæret, som hadde ført så mye elendighet inn i verden.... LFDH 195.6

Med menneskets natur, og med den fryktelige vekt av vår synd på seg, motstod vår frelser Satans makt i denne store og grunnleggende fristelse, som setter vår sjel i fare. Dersom vi kan overvinne denne fristelse, kan vi seire på alle andre punkter. ⁶ LFDH 195.7