LYS FRA DET HØYE

Velsignelser uten grenser, 31. mai

«Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som fullt ut er etter hans gode vilje. Da bærer dere frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud.» Kol. 1, 10. LFDH 159.1

La oss se nærmere på Paulus’ bønn til brødrene i Kolossæ: «Helt fra den dag vi fikk høre om dette,» skriver han, «har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vår bønn er at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som fullt ut er etter hans gode vilje. Da bærer dere frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. Dere skal styrkes og få kraft, av den kraft som han i sin herlighet eier, så dere alltid er utholdende og tålmodige.» Kol 1, 9—11. LFDH 159.2

Hvor omfattende denne bønnen er! Det finnes ingen grenser for de velsignelser det er vår forrett å motta. Vi kan bli «fyllt av kunnskap om Guds vilje». Den Hellige Ånd ville aldri ha inspirert Paulus til å be slik for sine brødre dersom det ikke var mulig for dem å få et svar fra Gud som stod i forhold til det de spurte om.... LFDH 159.3

Til menigheten i Efesos skrev Paulus: «Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord. Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan sta rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden og høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt med hele Guds fylde. Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter!» Ef 3, 14—21. LFDH 159.4

Her rulles det kristne livs muligheter opp for oss. Hvor langt menigheten er fra å nå opp til dette mønster i dag! ... Det er oss selv igjen og igjen — alt dette er tydelig. ... Når skal vi våkne? Når skal vi møte Kristi forventninger? ⁴² LFDH 159.5