LYS FRA DET HØYE
Vårt eksempel i lydighet, 2. mai
«Det var jo dette dere ble kalt til; for Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans fotspor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn.” 1 Pet. 2, 21. 22. LFDH 130.1
Det vidunderlige mål er holdt fram for oss, å bli lik Kristus — lydige mot alle prinsipper i Guds lov. Av oss selv er vi fullstendig maktesløse når det gjelder å oppnå denne tilstand. Alt det som er godt i et menneske, kommer til oss igjennom Kristus. Den hellighet som Guds ord erklærer at vi må ha forat vi kan bli frelst, er et resultat av den guddommelige nådes virken idet vi bøyer oss inn under den disiplin og tilbakeholdende innflytelse som sannhetens ånd øver. LFDH 130.2
Et menneskes lydighet kan bare bli fullkommengjort ved Kristi rettferdighets røkelse. Den fyller enhver ytring av sann lydighet med guddommelig vellukt. Den kristnes del består i å være utholdende når det gjelder å seire over enhver feil. Han må stadig be Frelseren om å lege det som ikke er som det skal være i hans syke sjel. Han har ikke den visdom og styrke han trenger for å seire. LFDH 130.3
Visdom og styrke hører Herren til, og han gir den til dem som i ydmykhet og sønderknuselse søker ham om hjelp. LFDH 130.4
Den gjerning å bli forvandlet fra vanhellighet til hellighet er en gjerning som stadig fortsetter. Dag etter dag arbeider Gud for menneskets helliggjørelse. Vi må samarbeide med ham ved å gjøre vedholdende anstrengelser for å fremelske riktige vaner. ... LFDH 130.5
Gud vil mer enn oppfylle de høyeste forventninger hos dem som setter sin lit til ham. Han ønsker at vi skal huske at når vi er ydmyke og sønderknuste, er vi i den stilling hvor han både kan og vil åpenbare seg selv for oss. Han synes om når vi henviser til tidligere gunstbevisninger og velsignelser som en grunn til at han skulle gi oss stadig større velsignelser. LFDH 130.6
Vi ærer ham når vi elsker ham og vitner om ektheten av vår kjærlighet ved å holde hans bud. Vi ærer ham når vi setter til side den syvende dag som en hellig dag. For dem som gjør dette er sabbaten et tegn ... sier Gud, på «at jeg er Herren som helliger dem.» Esek 20, 12. 2 LFDH 130.7