Jesus kommer!

Falske teorier om Gud, Dag 125

«For selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud, eller takket, men de ble tomme i sine tanker, og deres dåraktige hjerte ble formørket” (Rom 1,21). JK 138.1

Den teorien om at Gud er i naturen, er et av Satans listigste påfunn. Det gir en feil fremstilling av Gud, og vanærer Hans storhet og majestet. JK 138.2

Panteistiske teorier finner ikke støtte i Guds ord. Lyset fra Hans sannhet viser at disse teoriene er ødeleggende for sjelen. De er omsluttet av mørke og sanselighet. De tilfredsstiller det naturlige hjertet og gir alle tilbøyeligheter fritt løp. Godtas disse teoriene, blir resultatet adskillelse fra Gud. JK 138.3

Det finnes bare en makt som kan bryte det ondes grep fra menneskenes hjerter, og det er Guds kraft i Jesus Kristus. Bare den Korsfestedes blod kan rense fra synd. Hans nåde er det eneste som kan sette oss i stand til å motstå og undertrykke tilbøyelighetene i vår falne natur. De spiritistiske teoriene om Gud gjør denne kraften overflødig. Hvis Gud eksisterer gjennom alt i naturen, så er Han også i alle mennesker. Derfor kan mennesker bare utvikle den kraften som er i dem. JK 138.4

Disse teoriene, etterfulgt av deres logiske konklusjon, feier bort hele den kristne læren. Den fjerner behovet for forsoningen, og gjør mennesket til sin egen frelser. Disse teoriene om Gud gjør Hans ord verdiløst. De som tar imot disse teoriene, står i fare for å betrakte hele Bibelen som en samling fiksjoner. De kan betrakte dyd bedre enn umoral. Men når Gud blir fjernet fra sin posisjon som Hersker, setter de sin lit til menneskelig kraft, som, uten Gud, er verdiløs. På egen hånd har mennesket ingen kraft til å beseire ondskapen. Sjelens forsvar er nedbrutt. Mennesket har ingen beskyttelse mot synd. Når først Guds ord og Den hellige ånd er forkastet, vet vi ikke hvor dypt et menneske kan falle. JK 138.5

De som fortsetter å holde fast på disse spiritistiske teoriene, vil med sikkerhet ødelegge sine kristne erfaringer, avbryte sine forbindelser med Gud og miste det evige livet. JK 138.6