Jesus kommer!

Satan fordobler sine anstrengelser, Dag 122

«Herrens Engel slår leir rundt omkring dem som frykter Ham, og Han frir dem ut» (Sal 34,8). JK 135.1

Vi ville hatt all grunn til å engste oss over Satan og hans onde englers makt og ondskap, hvis det ikke var for at vi kan søke tilflukt i Frelserens overlegne styrke. Vi sikrer omhyggelig husene våre med bolter og låser for å beskytte våre eiendommer og liv fra onde mennesker. Men det er sjelden at vi tenker på onde engler som konstant prøver å få tilgang til oss. Mot slike angrep har vi, i egen styrke, ikke noe forsvar. Får de lov, kan de forvirre våre sinn, forstyrre og plage våre kropper, ødelegge våre eiendommer og våre liv. Deres eneste glede ligger i lidelse og ødeleggelse. De som motsetter seg gudommelige krav og overgir seg til Satans fristelser, helt til Gud gir dem opp og lar onde ånder kontrollere dem, befinner seg i en forferdelig situasjon. Men de som følger Kristus er alltid trygge i Hans varetekt. Engler med uovertruffen styrke er sendt fra himmelen for å beskytte dem. Den onde kan ikke bryte gjennom det vernet som Gud har satt rundt sitt folk. JK 135.2

Den store konflikten mellom Kristus og Satan som har pågått i nesten 6000 år, vil snart bli avsluttet. Den onde fordobler sine anstrengelser for å tilintetgjøre Kristi arbeid for menneskeheten, og for å fange sjeler i fellene sine. Hans mål er å holde folk i uvitenhet, inntil Kristi tjeneste i helligdommen er avsluttet, og der ikke lenger er noe offer for synd. JK 135.3

Når det ikke blir gjort noen besluttsomme forsøk på å motstå hans makt, når menigheten og verden er preget av likegyldighet, er ikke Satan bekymret. Da risikerer han ikke å miste dem som er underkastet hans vilje. Men når oppmerksomheten rettes mot de evige ting, og mennesker spør: «Hva må jeg gjøre for å bli frelst?” Da er han på pletten og prøver å matche sin kraft opp mot Kristi kraft. Han er tilstede når mennesker samler seg for å tilbe Gud. Selv om han er usynlig, arbeider han med aktsomhet for å få kontroll over deres sinn. JK 135.4