Jesus kommer!

Når Gud utfyller manglene, Dag 107

«Men som medarbeidere formaner vi dere om at dere ikke tar imot Guds nåde forgjeves” (2 Kor 6,1). JK 120.1

Vi skal ta del i Guds verk over hele jorden. Hvor som helst der er sjeler å frelse, skal vi assistere slik at mange sønner og døtre kan bli ledet til Gud. Enden er nær, derfor skal vi gjøre bruk av hvert betrodd talent og enhver virksomhet som tilbys som hjelp i arbeidet. JK 120.2

Hva må ikke englene føle når de ser enden nærme seg. De ser at mange av dem som er betrodd det siste nådebudskapet samler seg og deltar på møter for sin egen del. Disse menneskene føler seg utilfreds med svak forkynnelse, men tar lite ansvar selv. De gjør lite for å vinne mennesker. Alle som virkelig er forent med Kristus i en levende tro, har fått del i guddommelig natur. De vil stadig motta åndelig liv fra Ham, og kan ikke tie. JK 120.3

Troen kommer til syne i handling. Hvis hjertet er i live, vil det sende blod til hele kroppen. De som er fylt av åndelig liv behøver ikke å bli oppfordret til å åpenbare det. Den guddommelige kraften vil flyte fritt fra dem med strømmer av nåde. Gud blir æret når de ber, taler og arbeider. JK 120.4

Det er ikke alltid at det er den dyktigste eller den mest begavede som produserer de største og varigste resultatene. Hvem er de mest effektive arbeiderne? Det er de som tar imot tilbudet: «Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres” (Matt 11,29). JK 120.5

Hvis mennesker, som Gud har gitt intellektuelle talenter, avviser å ære Ham med disse gavene, vil Han etter å ha testet og prøvd dem, etterlate dem til sin egen vilje. Så vil Han bruke mennesker uten stor selvtillit og som ikke er så rikt begavet. Han vil gjøre det svake sterkt, fordi de stoler på at Gud vil gjøre det som de ikke kan gjøre selv. Gud vil akseptere den helhjertede tjenesten, og Han vil selv gjøre opp for manglene. JK 120.6

Engler lytter for å høre hva slags rapport du legger frem for verden om din himmelske Herre. JK 120.7