Jesus kommer!

Veien til livet, Dag 102

«Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den” (Matt 7,13-14). JK 115.1

Kristus kaller oss til å gå på den smale vei, hvor hvert skritt betyr en fornektelse av oss selv. Han kaller oss til å stå på den evige sannhets grunn, og alvorlig kjempe for den troen som en gang for alle er blitt overgitt de hellige. JK 115.2

Vi nærmer oss tiden da maktene og myndighetene og ondskapens åndehær i himmelrommet går fullt inn i kampen mot sannheten. Satans forførende makt vil bli så stor at selv de utvalgte vil bli forført, om det var mulig. Vår dømmekraft må være så opplyst av guddommelig visdom at vi ikke er uvitende om Satans plan. Ved å la de hellige englene samarbeide med oss har Gud gjort det mulig å lykkes med vår misjon. Men suksess vil sjelden være resultatet av noen tilfeldige forsøk her og der. Det kreves at alle menighetsmedlemmene forener sine krefter. JK 115.3

I dag trenger menigheten menn som Enok, som vandret med Gud og åpenbarte Kristus for verden. Menighetsmedlemmene trenger å nå en høyere standard. Himmelske sendebud venter på å få kommunisere med dem som har lagt bort selvet; som i sine liv oppfyller ordene: «… Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever i kjødet, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav Seg Selv for meg” (Gal 2,20). Det er slike menn og kvinner menigheten må bestå av før dens lys kan skinne for verden med et klart og strålende skjær. Vårt syn på «Rettferdighetens Sol” er formørket av egoisme. Kristus blir korsfestet på ny av mange som gjennom nytelsessyke tillater Satan å få kontroll over dem. JK 115.4

Det er Guds plan at alle skal settes på prøve så Han kan se om de er trofaste eller troløse mot himmelens lover. Til sist vil Gud la Satan avsløre seg selv som en løgner, anklager og morder. Dermed blir Guds folks endelige seier mer tydelig, herlig og fullstendig. JK 115.5