Jesus kommer!

Avgjørelsens time, Dag 100

«Velg i dag hvem dere vil tjene” (Jos 24,15). JK 113.1

Vi lever nå i en gal verden. Mennesker er grepet av et vanvidd som driver dem mot undergangen. Alle former for fornøyelser tar overhånd. Man blir så blendet av synden at man ikke vil høre på advarsler og påminnelser. JK 113.2

Herren sier til sitt folk på jorden: «… Så velg i dag hvem dere vil tjene …” (Jos 24,15). Alle avgjør nå sin evige skjebne. Mennesker må vekkes opp til tidens alvor, for dagen er nær, tiden for at menneskenes prøvetid skal avsluttes. Gud gir ikke mennesker beskjed om at det vil bli fem, ti eller tjue år før denne jordens historie skal ende. Han vil ikke gi noe levende menneske en unnskyldning for å utsette forberedelsen til Hans komme. Han vil ikke at noen skal si som den utro tjeneren: «… Min herre drøyer med å komme” (Matt 24,48). Det fører bare til en likegyldig forsømmelse av de muligheter og fordeler som vi har fått til å berede oss til den store dagen. Enhver som hevder å være Guds tjener, er kalt til å gjøre Hans gjerning som om hver dag var den siste. JK 113.3

Tal om Menneskesønnens hurtige åpenbarelse, med kraft og stor herlighet, i himmelens skyer. Ikke utsett denne dagen. JK 113.4

Her er den store byrden som hver enkelt må ta på seg. Er mine synder tilgitt? Har Kristus som bærer syndebyrden, tatt bort min skyld? Har jeg et rent hjerte, renset ved Jesu Kristi rettferdighet? Ve over hver sjel som ikke søker tilflukt i Kristus. Ve over alle som på en eller annen måte leder tankene bort fra arbeidet, og som forårsaker at en sjel er mindre årvåken. JK 113.5

Våre tanker må ikke bli trukket bort fra det store arbeidet vi er satt til å gjøre, vår personlige utvikling avhenger av det. Er våre føtter plantet på Klippen? Skjuler vi oss i den eneste trygge Tilflukt? Stormen kommer, og den raser ubarmhjertig. Er vi klar til å møte den? Er vi ett med Kristus slik Han er ett med Faderen? Er vi Guds arvinger og Kristi medarvinger? JK 113.6

Vår karakter må bli lik Kristi karakter. Vi skal forvandles ved fornyelse av våre hjerter. Dette er vår eneste trygghet. Ingenting kan skille en levende kristen fra Gud. JK 113.7