Jesus kommer!

368/368

Hva som venter de frelste i evigheten, Dag 365

«Med et langt liv skal Jeg mette ham og la ham se Min frelse» (Sal 91,16). JK 378.1

Guds frelste får adgang til å studere alle universets skatter. Fri fra dødelighet flyr de til fjerne verdener uten å bli trette; til sivilisasjoner som ble grepet av sorg ved synet av menneskenes elendighet, men som sang av glede hver gang en sjel ble frelst. Med en ubeskrivelig fryd går jordens barn inn til den gleden og visdommen som tilhører de vesener som aldri har falt i synd. De får del i den kunnskapen som er oppnådd av dem som gjennom alle tidsaldre har gransket Guds verk. Med skarpe øyne betrakter de skaperverkets herlighet — soler, stjerner og systemer, alle i sine fastsatte baner rundt Guds trone. På hver eneste ting, fra den minste til den største, er Skaperens navn skrevet, og i alt dette gjenspeiles Hans veldige makt. JK 378.2

Etter hvert som evighetens år ruller fremover, åpenbares enda rikere og herligere ting om Gud og Kristus. Med innsikten vokser også kjærligheten, ærbødigheten og lykken. Jo mer menneskene lærer om Gud, dess større blir deres beundring for Hans karakter. Når Jesus forklarer dem frelsens rikdommer og forteller dem om de store prestasjonene som ble utført i den store striden mot Satan, vil de frelstes hjerter fylles med enda større hengivenhet for Ham, og med enda større fryd slår de an tonen på gull-harpene. Og ti tusen ganger ti tusen, og tusen ganger tusen røster forener seg i lovsang. JK 378.3

«Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden, og de som er i havet og alt det som er i dem, hørte jeg si: ‘Velsignelsen og æren og prisen og makten tilhører Ham som sitter på tronen, og Lammet i all evighet!’» (Åp 5,13). JK 378.4

Den store striden er over. Det finnes ikke lenger synd og syndere. Hele universet er rent. Harmoni og glede går som et pulsslag gjennom hele det umåtelige skaperverket. Fra Ham som skapte alt strømmer det liv, lys og glede, til alle verdener i det store universet. Alt fra det minste atom til den største verden, alle ting, med sjel og uten sjel, erklærer i utilslørt skjønnhet og fullkommen glede, at Gud er kjærlighet. JK 378.5