Jesus kommer!

Guds folk blir veiet, Dag 34

«… For Herren er kunnskapens Gud. Og av Ham blir handlingene veiet” (1 Sam 2,3). JK 47.1

Jeg har sett en engel som stod med en vektskål i hendene mens han veide Guds folks tanker og interesser. Han hadde spesiell oppmerksomhet mot ungdommen. I én skål lå tanker og interesser for himmelen; i den andre lå tanker og interesser for verden. I denne skålen lå all forførende litteratur som var lest, tanker fylt av klær og pynt, forfengelighet, stolthet og lignende ting. Åh, hvilken høytidelig stund er ikke dette! Guds engler som står med vektskåler og veier tankene til Guds barn — de som hevder å være døde for verden og levende for Gud. Vektskålen fylt med jordiske tanker, forfengelighet og stolthet gikk hurtig nedover, selv om lodd etter lodd rullet av vektskålen. Den som var fylt med tanker og interesser for det himmelske gikk hurtig opp ettersom den andre gikk ned, og hvor lett var ikke denne! Jeg kan gjengi dette slik jeg så det; men aldri kan jeg gjengi det alvorlige og livaktige inntrykket som brente seg fast i sinnet mitt; da jeg så engelen med vektskålene veie tankene og interessene til Guds folk. Engelen sa: «Kan slike komme inn i himmelen? Nei, nei, aldri. Fortell dem at det håpet de nå har, er verdiløst, og uten at de hurtig angrer, vender om og finner frelsen, vil de gå fortapt». JK 47.2

Jeg så at mange sammenlignet seg med hverandre, og målte sine liv opp mot andres liv. Dette bør ikke skje. Bare Kristus er gitt som et forbilde for oss. Han er vår sanne Modell, og enhver bør legge vinn på å være den fremste til å etterligne Ham. JK 47.3

Jeg så at noen knapt vet hva selvfornektelse og oppofrelse er, eller hva det vil si å lide for sannhetens skyld. Men ingen vil oppnå himmelen uten å måtte ofre noe. En ånd av selvfornektelse og oppofrelse må verdsettes. Noen har ikke ofret seg selv, sitt eget legeme, på Guds alter. De gir etter for et impulsivt temperament, tilfredsstiller appetitten, og ivaretar sine egne interesser, uten hensyn til Guds sak. De som er villige til å ofre noe for evig liv, vil oppnå det. Det vil være verdt å lide for, korsfeste egoet for å gi opp hver avgud for. Den langt større og evige himmelske herligheten overgår alt og overskygger all jordisk glede. JK 47.4