Jesus kommer!

Frelserens høyeste hederstegn, Dag 354

«Om noen sier til ham: ‘Hva er disse sårene mellom armene dine?’, da skal han svare: ‘Jeg ble slått i huset til mine elskere’» (Sak 13,6). JK 367.1

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var blitt borte …” (Åp 21,1). Ilden som fortærer den onde renser jorden. Hvert spor av forbannelsen utslettes. JK 367.2

Bare ett minne blir stående. Frelseren vil for evig bære merkene av korsfestelsen. På Hans sårede hode, i siden, og på hendene og føttene, finnes de eneste spor av den fryktelige konsekvensen av synd. Profeten sier mens han ser Kristi herlighet: «Stråleglansen er som lyset. Det går lysstråler ut fra Hans hånd, og der gjemmes Hans kraft” (Hab 3,4). Fra den gjennomborede siden strømmet det blod som forsonet Gud og mennesker. Fra den utgår Frelserens herlighet, «der gjemmes Hans kraft». Og tegnene på Hans ydmykelse er Hans fornemste hederstegn. I all evighet skal sårene fra Golgata forkynne Hans pris og makt. JK 367.3

Kristi kors vil i all evighet være de frelstes vitenskap og sang. I den forherligede Kristus ser de den korsfestede Kristus. De vil aldri glemme at Han som skapte og opprettholdt det veldige universet med alle dets verdener, Guds elskede sønn og himmelens Majestet, er Han som kjeruber og skinnende serafer tilbad av hele sitt hjerte. Han ydmyket seg for å løfte opp det falne mennesket; Han bar syndens skyld og skam, og opplevde at Faderen skjulte sitt åsyn for Ham; inntil en fortapt verdens elendighet knuste Hans hjerte og gjorde ende på livet Hans på Golgatas kors. Universet vil aldri slutte å undres; de vil fryde seg over at Han som skapte alle verdener, som rådet over alt og alle, la sin herlighet fra seg og ydmyket seg av kjærlighet til menneskene. Når de frelstes hærskarer ser på sin forløser og ser Faderens evige herlighet lyse på Hans åsyn, og når de ser Hans trone som er fra evighet til evighet, og fordi Hans rike aldri tar slutt, bryter de ut i jubelsang: «Verdig, verdig er Lammet som ble slaktet, som har gjenløst oss med sitt eget dyrebare blod». JK 367.4