Jesus kommer!

346/368

De nye himler og den nye jord, Dag 343

«Derfor, siden alt dette skal gå i oppløsning, hvor mye mer bør dere da ikke holde ved i en hellig ferd og gudsfrykt, mens dere venter på og framskynder Guds dags komme. På den dagen skal himlene fortæres av ild, og elementene skal smelte med brennende hete. Men etter Hans løfte ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet bor” (2 Pet 3,11-13). JK 356.1

De ugudeliges føtter vil aldri vanære den nye jord. Ild vil falle fra Gud i himmelen og fortære dem — brenne dem opp med rot og grener. Satan er roten og Hans barn er grenene. JK 356.2

Den samme ilden som fortærte de ugudelige, vil rense hele jorden. De forrevne fjellene smeltet i sterk hete og atmosfæren og alt avfallet ble fortært. Da kom vår arvelodd til syne for oss, herlig og vakker, og vi arvet hele den nye jorden. JK 356.3

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var blitt borte …” (Åp 21,1). Den ilden som fortærer de ugudelige renser jorden. Hvert spor av forbannelsen utslettes. Intet evig brennende helvete skal minne de frelste om syndens fryktelige resultater. JK 356.4

Havet skiller venner. Det er en barriere mellom oss og dem vi elsker. Forbindelsen brytes av det store havet. På den nye jord skal det ikke være noe hav, og ingen galei skal gå der. Gjennom historien har mange som har tjent Gud vært lenket til en tofte i en galei, [skip med årer som fremdrift], hvor de har vært tvunget til å tjene grusomme, hardhjertede menn. Herren har sett på deres lidelser i sympati og medfølelse. Takk Gud, for på den nye jord vil der ikke være sterke strømmer, ingen store hav og ingen brølende bølger. JK 356.5

La alt det som er vakkert i vårt jordiske hjem minne oss om den krystallklare elven og de grønne markene; de svaiende trærne og de levende vannkildene; den skinnende byen og de hvitkledde sangerne; vårt himmelske hjem — den verden av skjønnhet som ingen kunstner kan male og ingen dødelig tunge beskrive. «… Det øyet ikke har sett, og det øret ikke har hørt, det som heller ikke kom opp i menneskets hjerte, det som Gud har forberedt for dem som elsker Ham” (1 Kor 2,9). JK 356.6