Jesus kommer!

Lønn og straff, Dag 334

«Så skal Kongen si til dem ved Sin høyre side: ‘Kom, dere som er velsignet av Min Far. Arv det riket som er gjort ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt’” (Matt 25,34). JK 347.1

Frelseren beskriver den siste doms-scenen for oss. De på Hans høyre side får belønning, og de på Hans venstre side får kunngjort dommen. De rettferdige fremstilles som undrende til hva de har gjort som fortjener en så raus belønning. De har hatt Kristus boende i hjertene sine. De var besjelet med Hans Ånd, og uten bevissthet om egen innsats. De hadde tjent Kristus gjennom omsorg for Hans hellige, og derved vunnet en sikker belønning. Men de hadde ikke hatt i tankene den belønningen de skulle få, og forventningen om lønn var ikke noe motiv for å yte hjelp. Det de gjorde var gjort av kjærlighet til Kristus og til medmennesker. Kristus gjør seg til ett med en lidende menneskehet og betrakter alt som blir gjort av sympati, medlidenhet og kjærlighet til mennesker, som om det var gjort imot Ham. JK 347.2

I underordnet forstand burde vi alle ha respekt for belønningen som følger. Men samtidig som vi tilegner oss løftet om velsignelse, bør vi ha ubetinget tillit til Jesus Kristus. Vi må tro at Han er rettferdig og gir oss lønn etter hvordan våre gjerninger har vært. Guds gave er evig liv. Men Jesus vil ikke at vi skal tenke så mye på lønnen, som at vi skal gjøre Guds vilje fordi det er rett å gjøre det, uten hensyn til belønning. JK 347.3

De som vil få den største lønnen er de som har latt sin innsats og iver være fylt med vennlig, kjærlig medlidenhet med de fattige, foreldreløse, undertrykte og de som er hardt rammet. Det er de blant oss som har en ydmyk og saktmodig ånd — Kristi ånd — og som gjør mye i det små for å hjelpe sine medmennesker uten å tenke over det. Disse vil på den ytterste dag bli overrasket over at Kristus har lagt merke til de vennlige ordene de talte til de motløse. Han hadde lagt merke til den minste gaven de hadde gitt for å hjelpe de fattige, og at det kostet giveren selvfornektelse. Herren bedømmer innstillingen og lønner deretter. Den rene, ydmyke, barnlige kjærligheten gjør gaven dyrebar i Hans øyne. JK 347.4