Jesus kommer!
Dommen i de tusen år, Dag 327
«Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da ting som angår dette livet?» (1 Kor 6,3). JK 340.1
I løpet av de tusen år mellom den første og andre oppstandelsen, får de gudløse sin dom. Apostelen Paulus lar oss forstå at denne dommen vil falle etter Jesu gjenkomst. «Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer, Han som både skal føre mørkets skjulte ting fram i lyset og åpenbare hjertenes råd …” (1 Kor 4,5). Daniel sier: «Helt til Den gamle av dager kom. Det ble avsagt dom for Den Høyestes hellige …” (Dan 7,22). På denne tiden hersker de rettferdige som konger og prester for Gud. Johannes uttaler i Åpenbaringen: «Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble overgitt til dem å holde dom …». «… de skal være prester for Gud og Kristus, og de skal regjere med Ham i tusen år» (Åp 20,4.6). På dette tidspunktet skjer det som Paulus har forutsagt: «Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? …” (1 Kor 6,2). Sammen med Kristus skal de dømme de gudløse. De sammenligner deres gjerninger med lovboken, Bibelen. Hver sak blir bedømt etter de gjerningene som den enkelte har gjort. Deretter utmåles de gudløses straff, og den innføres ved siden av deres navn i dødens bok. JK 340.2
Satan og hans onde engler dømmes av Kristus og Hans folk. Paulus sier: «Vet dere ikke at vi skal dømme engler?” (1 Kor 6,3). Og Judas erklærer: «Og de englene som ikke tok vare på sin myndighet, men forlot sin egen bolig, dem har Han bundet i evige lenker under mørke til dommen på den store dag” (Jud 1,6). JK 340.3
Ved slutten av de tusen år vil den andre oppstandelsen finne sted. Da vil de ugudelige stå opp fra de døde og fremstilles for Gud som fullbyrder den dommen som er avsagt. Etter å ha beskrevet de rettferdiges oppstandelse fortsetter Åpenbaringens forfatter: «Men de andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var omme …” (Åp 20,5). Og Jesaja sier om de gudløse: «De skal samles sammen som fanger i fangehullet. De skal stenges inne i fengsel. Etter mange dager skal de få sin gjengjeldelse” (Jes 24,22). JK 340.4