Jesus kommer!

Rett blikket mot evigheten, Dag 325

«Idet vi ikke retter blikket på de synlige ting, men på de usynlige. For de synlige ting er forgjengelige. Men de usynlige er evige” (2 Kor 4,18). JK 338.1

Hvis menigheten vil iføre seg Kristi rettferdighet og holde seg borte fra ethvert forbund med verden, kan den vente seg en strålende og herlig morgenrøde. Guds løfte til den vil stå fast for alltid. Sannheten, som går tapt for dem som ringeakter og forkaster den, vil seire. Selv om den til tider tilsynelatende har blitt holdt tilbake, har dens fremgang aldri stoppet opp. Når Guds budskap er beriket med guddommelig kraft, vil det hugge seg gjennom de sterkeste barrierer og vinne seier over alle hindringer. JK 338.2

Hva holdt Guds Sønn oppe gjennom Hans liv i strev og oppofrelse? Han så frukten av sitt strev og var tilfreds. Når Han så inn i evigheten, så han hvor lykkelige de ville bli som gjennom Hans ydmykelse hadde fått tilgivelse og evig liv. Hans ører oppfanget de frelstes jubelrop. Han hørte de frikjøpte synge Moses’ og Lammets sang. JK 338.3

Vi kan danne oss et begrep om fremtiden, om himmelens salighet. I Bibelen åpenbares syner om fremtidens herlighet, bilder beskrevet av Guds hånd, og disse er dyrebare for Hans menighet. Ved tro kan vi stå på terskelen til den evige byen. Vi kan høre de milde velkomstordene til dem som i dette livet samarbeidet med Kristus, og betrakter det som en ære å lide for Hans skyld. Da disse ordene lød: «… Kom, dere som er velsignet av Min Far …” (Matt 25,34), kastet de sine kroner foran Frelserens føtter og utbrøt: «… Verdig er Lammet som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! … Velsignelsen og æren og prisen og makten tilhører Ham som sitter på tronen, og Lammet i all evighet!» (Åp 5,12-13). JK 338.4

Der hilser de frelste dem som førte dem til Frelseren, og alle forener seg i lovprisningen av Ham som døde for at mennesker kunne få det livet som er likestilt med Guds liv. Kampen er slutt. Trengsler og stridigheter er over. Seiersjubel fyller hele himmelen da de frelste gjentar fryderopet: «Verdig, verdig er Lammet som ble slaktet, og lever igjen som den triumferende seierherren!» JK 338.5