Jesus kommer!

Overraskelser når vi kommer til himmelen, Dag 312

«… For Herren ser ikke slik et menneske ser. For mennesket ser på det ytre, men Herren ser til hjertet” (1 Sam 16,7). JK 325.1

Ofte betrakter vi dem som Jesus kaller på som håpløse. I himmelen vil det være mange som naboene aldri hadde trodd ville komme ditt. Mennesket vurderer det ytre, men Gud ser på hjertet. JK 325.2

Noen av de frelste har klynget seg til Kristus i sin siste stund, og de som ikke forstod frelsesplanen da de døde, vil få undervisning i himmelen. JK 325.3

Der var ett glimt av trøst for Jesus da Han led på korset. Det var den angrende røverens bønn. I Jesus; slått, spottet og hengt opp på korset, ser han Guds Lam, som bærer verdens synd. Med håp og frykt i stemmen gir denne hjelpeløse, døende sjelen seg over til en døende Frelser. Han sier: «… Herre, husk på meg når Du kommer i Ditt rike!” (Luk 23,42). Svaret kom hurtig: Sannelig sier Jeg deg i dag, du skal være med Meg i Paradis. JK 325.4

Denne troen kan illustreres med arbeiderne i den ellevte time. De fikk samme lønnen som dem som arbeidet hele dagen. Røveren ba skyldtynget i tro, anger og botferdighet. Han ba i fullt alvor, som om Han var fullt klar over at Jesus kunne frelse Ham hvis han ville. JK 325.5

De som Kristus roser ved dommen, har kanskje bare litt kunnskap om teologi, men de har levd etter Hans prinsipper. Blant hedningene finnes det noen som dyrker Gud i uvitenhet, som aldri har mottatt evangeliet ved menneskers medvirkning, likevel vil de ikke gå fortapt. Selv om de er uvitende om Guds skrevne lov, har de hørt Hans røst tale til dem i naturen. De har gjort det loven krever. Handlingene deres vitner om at Den hellige ånd har rørt ved hjertene deres, og Gud kjennes ved dem som sine barn. JK 325.6

De laverestående og uvitende blant folkeslagene vil bli glade og overrasket når de hører Frelseren si: «… Alt det dere gjorde mot en av de minste av disse Mine brødre, det gjorde dere mot Meg” (Matt 25,40). Hvilken glede vil fylle Frelserens kjærlige hjerte, når Hans etterfølgere ser opp med forbauselse og fryd ved å høre Hans anerkjennende ord! JK 325.7