Jesus kommer!

De frelstes takknemlighet, Dag 309

«Og Kongen skal svare og si til dem: ‘Sannelig sier Jeg dere: Alt det dere gjorde mot en av de minste av disse Mine brødre, det gjorde dere mot Meg’» (Matt 25,40). JK 322.1

Enhver handling i kjærlighet mot Guds folk vil bli gjengjeldt som om den var gjort mot Kristus selv. JK 322.2

Hvilken glede dert vil være for dem som har vært med å høste inn, når den klare, melodiøse stemmen til Jesus vil bli hørt med ordene: «… Kom, dere som er velsignet av Min Far. Arv det riket som er gjort ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt» (Matt 25,34). «… Gå inn til din herres glede!» (Matt 25,23). JK 322.3

Frelseren blir opphøyd fordi Han ikke døde forgjeves. Med glade frydefulle hjerter skal de som har vært Guds medarbeidere se de som var fortapte, døende syndere som deres sjel har strevet med, og de skal mettes. De angstfulle timene de har tilbragt, de vanskelige situasjonene de kom ut for, den hjertesorgen som tynget dem når noen ikke ville se og forstå hva som tjente til deres fred, det er alt sammen glemt. Den selvfornektelsen de utviste for å kunne støtte arbeidet, huskes ikke lenger. Når de ser på de menneskene de forsøkte å vinne for Jesus, og de ser dem frelst, evig frelst — monument på Guds nåde og en Frelsers kjærlighet — gjenlyder himmelhvelvingen av lovprisning og takksigelser. JK 322.4

Det er en himmel foran oss, og der hersker det ikke strid blant dem som bor der. JK 322.5

Vi skal hilse de gjenløstes hellige familier velkommen og høre Kristus si: «Kom, dere som er velsignet av Min Far. Arv det riket som er gjort ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt». Vi skal spille på våre gullharper og himmelen vil gjenlyde av herlig musikk. Vi skal legge våre skinnende kroner ned foran Hans føtter, og gi Ham ære som har seiret for oss. JK 322.6

Det kan være noe her som vi ikke forstår. Det kan være noen ting i Bibelen som forekommer oss merkelig, fordi det overgår vår begrensede forstand. Men når Frelseren leder oss til livets vann, vil Han forklare det som vi ikke før helt har forstått. JK 322.7