Jesus kommer!

Velkommen til Guds by, Dag 307

«Hans herre sa til ham: Rett gjort, du gode og trofaste tjener. Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!» (Matt 25,23). JK 320.1

Med ubeskrivelig kjærlighet, ønsker Jesus sine trofaste velkommen inn til deres Herres glede. Frelserens glede er å se at de sjelene som ble frelst ved Hans død og fornedrelse er i herlighetens rike. De frelste vil dele Hans glede, i det de ser blant de velsignede, alle som har blitt vunnet for Kristus gjennom deres bønner, deres arbeid og deres kjærlige offer. I det de samles rundt den store hvite tronen, fylles hjertene deres av en ubeskrivelig fryd når de ser dem de har vunnet for Kristus. De erfarer at disse har vunnet andre, som igjen har vunnet andre. Nå er de alle bragt inn i fredens havn, hvor de legger sine kroner for Jesu føtter og priser ham i evighetenes evighet. JK 320.2

I det de frelste ønskes velkommen til Guds by, lyder et høyt og lykkelig rop gjennom luften. Den første og den annen Adam skal snart møtes. Guds Sønn står med utstrakte armer for å ta imot vår slekts stamfar, den første Adam som Han skapte, og som syndet mot sin Skaper. På grunn av dette bærer Frelseren korsfestelsens merker på sin kropp. Når Adam ser merkene av de fryktelige naglene, legger Han seg ikke inn til sin Herres bryst, men kaster seg ydmykt for Hans føtter og roper: «… Verdig er Lammet som ble slaktet! …” (Åp 5,12). Frelseren hjelper Ham kjærlig opp og oppfordrer ham enda en gang å betrakte Eden, det hjemmet han så lenge har vært utelukket fra. JK 320.3

Etter at Adam var blitt forvist fra Eden, var livet hans på jorden fullt av sorg. Hvert visnet blad, hvert offerdyr, alt som skjemmet den vakre naturen, og hver plett på menneskets renhet minnet ham på ny om hans synd. I nesten tusen år utholdt han tålmodig og ydmykt straffen for sin overtredelse. Han angret oppriktig sin synd og satte sin lit til den lovede Frelserens fortjeneste, og han døde i håpet om oppstandelsen. Guds Sønn gjenopprettet det som gikk tapt ved menneskets nederlag og fall. Takket være Kristi soning, får Adam nå tilbake det herredømmet som han mistet. JK 320.4