Jesus kommer!

En krone til hver hellig, Dag 302

«Salig er den mann som holder ut fristelse. For når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovt dem som elsker Ham” (Jak 1,12). JK 315.1

Deretter så jeg et stort antall engler som kom med herlige kroner fra byen — en krone til hver hellig med det respektive navnet påskrevet. I det Jesus ba om kronene, ble disse overrakt Ham av engler, og med sin høyre hånd satte Jesus kronene på de helliges hoder. På lignende måte hentet englene harper, og Jesus ga også disse til de hellige. Den ledende engelen slo an tonen, og deretter stemte alle i med takknemlig lovsang, og hver hånd fløt med feiende bevegelser over harpenes strenger og frembragte nydelig melodiøs musikk. JK 315.2

Alt som var i byen, var en fryd for øyet. Praktfull herlighet var å se overalt. Jesus betraktet sine hellige som var forløst. Ansiktene deres lyste av herlighet, og med sine kjærlige øyne festet på dem, sa Jesus med fyldig og melodiøs stemme: «Jeg ser det som Min sjel har hatt møye med, og jeg er tilfreds. Denne rike herligheten skal dere eie og nyte til evig tid. Deres sorger er til ende”. «… Og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte skal være mer …” (Åp 21,4). JK 315.3

Deretter så jeg Jesus lede sitt folk til livets tre. På livets tre var der en deilig frukt, og de hellige kunne nyte fritt av den. I byen var der en vidunderlig trone, hvorfra det strømmet ut en elv med livets vann, klar som krystall. På hver side av elven var livets tre, og på elvebreddene var der andre vakre trær som bar frukt. JK 315.4

Det finnes ikke ord for å kunne beskrive himmelen som den er. Når dette synet stiger opp foran meg, blir jeg stum av forundring. Betatt av den store prakten og overveldende herligheten, legger jeg fra meg pennen og utbryter: «Åh, hvilken kjærlighet! For en vidunderlig kjærlighet!” Det mest opphøyde språket er ikke i stand til å skildre himmelens herlighet eller dybden av Frelserens kjærlighet. JK 315.5