Jesus kommer!

Jorden avfolkes, Dag 298

«Jeg så på jorden, og se, den var uformet og tom. På himmelen var det ikke noe lys. Jeg så fjellene, og se, de skalv, og alle haugene svaiet. Jeg så, og se, det fantes ikke noe menneske mer, alle fuglene under himmelen hadde flyktet” (Jer 4,23-25). JK 311.1

Ved Jesu gjenkomst utslettes de onde fra hele jordens overflate — de fortæres av Hans munns ånde og tilintetgjøres av Hans herlighets lys. Kristus fører sitt folk til Guds by, og jorden blir folketom. «Se, Herren gjør jorden tom og legger den øde, omvelter dens overflate, og dem som bor der sprer Han omkring”. «Jorden skal tømmes fullstendig og bli helt utplyndret, for dette ordet har Herren talt». «Jorden blir vanhelliget av dem som bor der, fordi de har overtrådt lovene, brutt forskriften og aktet den evige pakten for intet. Derfor blir jorden fortært av forbannelsen, og det er de som bor på den, som må bære skylden. Derfor brennes de som bor på jorden …” (Jes 24,1.3.5-6). JK 311.2

Hele jorden fremstår nå som en ørken. Ruiner av byer og landsbyer er ødelagt av jordskjelv. Trær rykket opp med roten, forrevne klipper slynget opp av havet eller revet ut av selve jorden, er spredt over hele jordens overflate. Store hull markerer hvor fjellene er blitt rykket opp av sine grunnvoller. JK 311.3

Nå inntreffer den begivenheten som symboliseres ved forsoningsdagens siste høytidelige handling. Når tjenesten i det aller helligste var fullført og Israels synder var fjernet fra helligdommen i kraft av syndofferets blod, ble syndebukken fremstilt levende for Herren, og i menighetens nærvær bekjente ypperstepresten «… alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser og alle deres synder. Han skal legge dem på hodet til bukken …” (3 Mos 16,21). Når soningen i den himmelske helligdommen er fullbrakt, blir Guds folks synder i Guds, de hellige englenes og den frelste hærskarens nærvær på lignende måte lagt på Satan. Han vil bli kjent skyldig i alt det onde han har fått dem til å begå. JK 311.4