Jesus kommer!

En Himmel å vinne, Dag 27

«Våk derfor, og be alltid …” (Luk 21,36). JK 40.1

Den tiden vi lever i er høytidelig og betydningsfull. Guds Ånd blir gradvis, men sikkert, trukket bort fra jorden. JK 40.2

Forholdene i verden viser at vi står overfor urolige tider. Dagens aviser er fulle av antydninger om en fryktelig konflikt i den nærmeste fremtid. Dristige ran forekommer hyppig. Streiker er alminnelige. Tyveri og mord utøves overalt. Demonbesatte mennesker tar livet av menn, kvinner og barn. Menneskene er blitt forblindet av sine laster, og alle former for ondskap er alminnelige. JK 40.3

Det er uro overalt i verden. Tidens tegn er urovekkende. Kommende begivenheter kaster sine skygger foran seg. Guds Ånd blir trukket tilbake fra jorden, og den ene ulykken etter den andre utspiller seg både til vanns og til lands. Der er orkaner, jordskjelv, branner og oversvømmelser, og alle slags mord utspiller seg. Menneskene innordner seg hurtig under det banneret de har valgt. Urolig holder de et våkent øye med sine ledere. Vi har også dem som venter, og som våger å arbeide for at Herren skal komme. En annen type mennesker innordner seg under lederskapet av det første store frafallet. Det er få som virkelig tror at vi har et helvete å unngå og en himmel å vinne. JK 40.4

Krisen sniker seg gradvis inn på oss. Solen skinner på himmelen og går sin vante bane over oss. Fortsatt spiser og drikker mennesker, de planter og bygger, tar til ekte og gir til ekte. Handelsmennene utfører fortsatt sin forretningsdrift. Menneskene skubber hverandre til side i forsøket på å få den øverste plassen. Forlystelsessyke mennesker strømmer til teatrene, veddeløpsbanen og spillebulene. Der hersker en opphisset stemning, enda prøvetiden er i ferd med å renne ut, og hvert menneskes skjebne skal avgjøres for evigheten. JK 40.5

Gjennom århundrene lyder Herrens advarende ord høytidelig til oss fra Oljeberget: Men vokt dere slik at ikke deres hjerter sløves av svir, drukkenskap og timelige bekymringer, så denne dagen kommer overraskende på dere. JK 40.6