Jesus kommer!

Oppstandelsens mysterium, Dag 293

«For jeg vet at min Gjenløser lever, og som Den siste skal Han stå fram på støvet. Etter at denne min hud er revet av, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud. Ham skal jeg skue, meg til gode. Mine egne øyne skal se, ikke en fremmed. Å, hvor mine nyrer lengter i mitt indre!» (Job 19,25-27). JK 306.1

Våre personlige trekk blir bevart i oppstandelsen, men ikke med de samme materielle substansene som ble lagt i graven. Guds underfulle gjerninger er en hemmelighet for mennesker. Ånden; menneskets karakter, er vendt tilbake til Gud og blir bevart der. I oppstandelsen vil hvert menneske ha sin egen karakter. Gud vil til sin egen tid vekke opp de døde, og igjen gi dem livsånde og befale de tørre bena å leve. Den samme skikkelsen vil tre frem, men uten sykdom eller noen form for skrøpelighet. Den er igjen levende og har de samme personlige trekkene, så en venn kan gjenkjenne en venn. Det er ingen lover i naturen som vitner om at Gud vil gi et legeme den samme materielle substansen som det bestod av før døden inntraff. Gud vil gi de rettferdige døde et legeme som behager Ham. JK 306.2

Dette illustrerer Paulus med såkornet som legges i jorden. Såkornet dør, men det kommer nytt korn frem. Den naturlige substansen i kornet som dør kommer ikke opp igjen, men Gud gir det en sammensetning etter sin vilje. Det menneskelige legeme består av edlere materialer, for det er en ny skapning, en ny fødsel, der et sjelelig legeme er sådd, men et åndelig legeme står opp. JK 306.3

Den troende må dø slik Kristus døde, men Frelserens liv er i Ham. Hans liv er skjult med Kristus i Gud. Jesus sa: «… Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod» (Joh 10,10). Han fører den store prosessen videre der de troende blir ett med Ham her i livet, for å bli ett med Ham i all evighet. JK 306.4

På den ytterste dag vil Han reise opp dem som en del av Ham selv. Kristus ble ett med oss for at vi kan bli ett med Ham i guddommelighet. JK 306.5