Jesus kommer!

Glimt av den gylne morgen, Dag 280

«For som lynet kommer fra øst og blinker til vest, slik skal også Menneskesønnens komme være» (Matt 24,27). JK 293.1

Mens hele verden befinner seg i mørke, er det lys i alle de helliges boliger. De vil få øye på de første lysstrålene når Han kommer igjen. JK 293.2

Snart viser det seg i øst en liten sort sky. Den er bare halvt så stor som en manns hånd. Det er denne skyen som omgir Frelseren og som på avstand ser ut til å være hyllet i mørke. Guds folk vet at dette er Menneskesønnens tegn. I høytidelig taushet stirrer de på skyen som nærmer seg jorden. Den blir lysere og mer strålende, helt til den er en stor hvit sky. Den innehar en herlighet som fortærende ild, og over den er paktens regnbue. Jesus kommer som en mektig erobrer. Han kommer ikke som en «smertens mann» for å drikke skammens og smertens bitre kalk, men som himmelens og jordens Seierherre. Han skal dømme levende og døde. «… Trofast og Sannferdig» er Han «og Han både dømmer og fører krig i rettferdighet. … Og himmelens hærer, … fulgte Ham …” (Åp 19,11.14). En talløs engleskare ledsager Ham og synger lovsanger med melodiøs stemme. Himmelrommet så ut til å fylles med strålende skikkelser — «… ti tusen ganger ti tusen, og tusen ganger tusen” (Åp 5,11). Ingen menneskelig penn kan beskrive dette skuet, ingen dødelig kan fatte dets herlighet. «… Hans herlighet dekket himmelen, og jorden er full av Hans pris. Stråleglansen er som lyset …” (Hab 3,3-4). Da den levende skyen kommer nærmere, ser hvert øye livets Fyrste. Ingen tornekrone vansirer Hans hellige hode, men herlighetens krone hviler på Hans hellige panne. Hans åsyn overstråler middagssolens blendende glans. «Og Han har et navn skrevet på Sin kjortel og på Sin hofte: KONGERS KONGE OG HERRERS HERRE” (Åp 19,16). JK 293.3

Med løftet hode, med de klare strålene fra Rettferdighetens Sol skinnende på seg, med jubel over at deres forløsning nærmer seg, går de brudgommen i møte med ordene: «… Se, dette er vår Gud! Vi har ventet på Ham, og Han skal frelse oss …” (Jes 25,9). JK 293.4