Jesus kommer!

Gud gjør endringer i naturen, Dag 272

«Så tømte den sjuende engelen sin skål ut i luften, og en høy røst kom ut fra templet i himmelen, fra tronen, og sa: ‘Det er skjedd!’” Og det kom røster og torden og lyn. Og det kom et stort jordskjelv, et så kraftig og stort jordskjelv som det aldri hadde vært siden det kom mennesker på jorden» (Åp 16,17-18). JK 285.1

Vi har behov for å studere den syvende skålen. Ondskapens makter vil ikke gi opp slaget uten kamp. JK 285.2

Midt på den formørkede himmelen er det et skyfritt sted som lyser med ubeskrivelig herlighet. Herfra høres Guds røst. Den lyder som brusen av mange vann og sier: «… Det er skjedd! …” (Åp 16,17). JK 285.3

Røsten skaker himmelen og jorden. Det kommer et veldig jordskjelv «… som det aldri hadde vært siden det kom mennesker på jorden» (Åp 16,17-18). Hele himmelhvelvingen så ut til å åpne og lukke seg. Herligheten fra Guds trone så ut til å bryte igjennom. Fjellene skjelver som siv i vinden, og store klippeblokker kastes til alle sider. Det lyder et brøl som av et kommende uvær. Havet piskes opp og bølgene reiser seg. Hvirvelstormens hvin lyder som røsten av onde ånder som er på ødeleggelsestokt. Hele jorden hever seg og svulmer som havets bølger. Jordens overflate brytes opp. Dens grunnvoller synes å gi etter. Fjellkjeder synker i grus. Bebodde øyer forsvinner i havet. De havnebyene som er blitt like syndige som Sodoma, oppslukes av havets frådende bølger. «… Og den store Babylon ble husket hos Gud, slik at hun ble gitt begeret med Hans harmes vredesvin. Og store hagl falt ned fra himmelen på menneskene, hvert hagl veide omtrent en talent …” (Åp 16,19.21), og de forårsaker store ødeleggelser. Jordens stolteste byer går til grunne. De fyrstelige palassene som verdens store menn har ofret store summer på for å forherlige seg selv, faller nå i ruiner foran øynene på dem. Fengselsmurene faller sammen, og Guds folk, som har vært fengslet for sin tro, settes fri. JK 285.4