Jesus kommer!

Guds øye hviler på sitt folk, Dag 266

«Skal ikke Gud skaffe Sine utvalgte deres rett, de som roper til Ham dag og natt? … Jeg sier dere at Han skal skynde seg å gi dem deres rett …” (Luk 18,7-8). JK 279.1

Hvis Guds folk hadde hatt synder i trengselstiden som ikke var tilstått, og ble minnet om disse mens de var fulle av angst og sjelekval, ville fortvilelsen tilintetgjøre troen, og de kunne ikke like tillitsfullt ha bedt Gud om frelse. Men selv om de føler seg uverdige, har de ingen synder å bekjenne. Syndene deres er gått forut til dom og er blitt utslettet, og de kan ikke lenger minnes dem. JK 279.2

De som kaller seg kristne og går uforberedt inn i den siste store kampen, vil i fortvilelse tilstå sine synder med ord som brenner av sorg og anger, mens de gudløse triumferer over deres fortvilelse. JK 279.3

Jakobs erfaring viser at Gud ikke vil forkaste den som er blitt narret, fristet eller lokket til å synde; men som i sann anger har vendt tilbake til Ham. Mens Satan prøver å tilintetgjøre slike mennesker, vil Gud la sine engler trøste og beskytte dem i farens stund. Satans angrep er besluttsomme og kraftige. Bedragene hans er fryktelige, men Herren holder øye med sitt folk, og Han hører deres rop. Deres lidelser er store, og det ser nesten ut som om ovnens flammer skal fortære dem; men den store Mesteren vil bringe dem ut som gull prøvet i ilden. Guds kjærlighet til sine barn er like stor og øm i deres største trengsler som i medgangens lyseste dager. Det er til deres beste at de blir renset i ildovnen. Det er nødvendig for at deres verdslighet skal bli fjernet, og Kristi fullkomne bilde kan komme klart frem. JK 279.4

Den smertelige og kvalfulle tiden som venter oss vil kreve en tro som kan holde ut tretthet, utsettelse og sult — en tro som ikke rokkes selv om den prøves til det ytterste. Nådetiden gis for at alle kan forberede seg til trengselstiden. Alle som holder fast på Guds løfter, slik Jakob gjorde, og er like oppriktige og utholdende som han, vil seire slik han seiret. JK 279.5