Jesus kommer!

En trengselstid for Jakob, Dag 264

«Ve! For den dagen er stor, ingen er som den. Det blir en trengselstid for Jakob, men han skal bli frelst ut av den” (Jer 30,7). JK 277.1

Jeg så at de fire englene ville holde de fire vindene tilbake inntil Jesu gjerning i helligdommen var fullført. Da ville de syv siste plagene komme. Disse plagene gjorde de ugudelige rasende på de rettferdige. De tenkte at de rettferdige var ansvarlige for at Guds straffedommer kom over dem, og hvis de bare kunne utrydde dem fra jorden, ville plagene opphøre. Det ble utstedt en befaling om å slå i hjel Guds barn, hvilket fikk dem til å rope dag og natt om utfrielse. Dette var Jakobs kamp. JK 277.2

På samme måte som Satan lokket Esau til å dra imot Jakob, vil han lokke de gudløse til å tilintetgjøre Guds folk i trengselstiden. Og slik han rettet beskyldninger mot Jakob, vil han rette beskyldninger mot Guds folk. Han regner hele menneskeheten for å være sine undersåtter. Men den lille flokken som lyder Guds bud vil ikke anerkjenne hans overherredømme. Hvis han kunne utslette disse menneskene fra jorden, ville hans seier være fullkommen. Han ser at hellige engler beskytter dem, og konkluderer med at de er blitt tilgitt. Men han vet ikke at deres sak er avgjort i himmelens helligdom. Han kjenner alle de syndene som han har fristet dem til å begå. Han legger alle disse syndene frem for Gud og gjør dem langt verre enn de er. Han påstår at disse menneskene har gjort seg fortjent til Guds vrede i like stor grad som han selv. Han erklærer at Herren på rettferdig vis ikke kan tilgi deres synder og samtidig tilintetgjøre ham og hans engler. Han hevder at de er hans bytte og krever dem utlevert så han kan tilintetgjøre dem. JK 277.3

Når Satan beskylder Guds folk for å være syndige, gir Gud ham tillatelse til å prøve dem til det ytterste. Deres tillit til Gud, deres tro og utholdenhet, vil bli hardt prøvd. Når de tenker tilbake på fortiden, synker håpet. De ser lite som er godt i det livet de har levd. De kjenner fullt ut sine egne svakheter og sin uverdighet. Satan prøver å forferde dem med tanken på at deres sak er håpløs, og at deres urenheter aldri kan vaskes bort. Han håper på den måten å ødelegge troen deres slik at de vil falle for hans fristelser og forlate lojaliteten mot Gud. JK 277.4