Jesus kommer!

Merket til døden, Dag 261

«Med ilbudene ble skrivene sendt til alle kongens provinser, med befaling om å utslette, drepe og utrydde alle jødene, unge og gamle, små barn og kvinner på én dag, …” (Est 3,13). JK 274.1

Det dekretet som til slutt blir utstedt imot Guds siste rest, har mye til felles med den befalingen som Ahasverus ga med henblikk på jødene. JK 274.2

Når de som ærer Guds lov mister beskyttelsen av menneskenes lover, vil det i mange land oppstå bevegelser som har som formål å tilintetgjøre dem. Når det tidspunktet som er fastsatt i loven nærmer seg, vil folk slutte seg sammen for å utrydde den forhatte sekten. Det vil bli besluttet at i løpet av en natt skal det avgjørende slaget stå. Da skal de fullstendig kvele den røsten som protesterer og irettesetter. JK 274.3

Det vil utgå en befaling om at de må se bort fra sabbaten, det fjerde budet, og ære den første dagen, eller miste livet. Men de vil ikke bøye seg og vanære Herrens sabbat, og ære en pavelig innstiftelse. Satans hærskarer og ugudelige mennesker vil omringe dem og hovere over dem. Det ser ut til at de er avskåret enhver form for redning. JK 274.4

Når denne trengselstiden kommer, er enhver sak avgjort. Det er ikke lenger noen prøvetid, ikke lenger noen nåde for syndere. Guds folk har den levende Guds segl. Ute av stand til å forsvare seg, gjør denne lille levningen Gud til sitt vern, i den dødelige kampen mot jordens makter som dragens hærskarer har samlet. Befalingen er utstedt av den høyeste jordiske myndighet. Dekretet truer med forfølgelse og dødsstraff for dem som ikke vil tilbe dyret og ta dets merke. JK 274.5

Jeg så at de hellige led store åndelige kvaler. De så ut til å være omringet av jordens onde mennesker. Tilsynelatende hadde de alt imot seg. Noen begynte å frykte at Gud hadde etterlatt dem til å omkomme ved de gudløses hånd. JK 274.6

Det var en tid med frykt og engstelse for de hellige. Dag og natt ropte de til Gud om befrielse. Tilsynelatende var der ingen mulighet til å unnslippe. De gudløse var allerede begynt å triumfere og de ropte: «Hvorfor utfrir ikke Gud dere fra våre hender? Hvorfor drar dere ikke opp til himmelen og redder livet?» Men de hellige enset dem ikke. JK 274.7