Jesus kommer!

Kjennetegnet på Guds folk, Dag 236

«Jeg gav dem også Mine sabbater. De skulle være et tegn mellom dem og Meg, så de skulle kjenne at Jeg er Herren som helliger dem” (Esek 20,12). JK 249.1

Sabbaten var det tegnet som særpreget Israel da de kom ut av Egypt for å innta det jordiske Kanaan. I dag er den kjennetegnet på Guds folk når de kommer ut fra verden for å innta den himmelske hvilen. JK 249.2

Helligholdelsen av sabbaten er det middelet som Gud har forordnet for å bevare kunnskapen om Ham. Den gjør det mulig å skjelne mellom Guds folk og de som bryter Guds lov. JK 249.3

Sabbaten tilhører Kristus. Han har skapt alt, også sabbaten. Det var Han som satte den til et minnesmerke om skapelsen. Den peker på Ham som både Skaper og Helliggjører. Den erklærer at Han skapte alt i Himmelen og på jorden. Ved Ham består alle ting. Han er menighetens hode, og ved Hans kraft er vi blitt forsonet med Gud. For da Han talte om Israel, sa Han: «Jeg gav dem også Mine sabbater. De skulle være et tegn mellom dem og Meg, så de skulle kjenne at Jeg er Herren som helliger dem” (Esek 20,12). Sabbaten er altså et tegn på Kristi makt til å helliggjøre oss. Og det gis til alle som Kristus helliggjør. Sabbaten gis som et tegn på Hans helliggjørende kraft til alle som gjennom Kristus blir en del av Guds Israel. JK 249.4

Sabbaten vil være en fryd for alle som tar imot den som et tegn på Kristi skapende og gjenløsende kraft. Når de ser Kristus i den, vil de frydes over Ham. Sabbaten viser dem til skaperverket som et vitnesbyrd om Hans veldige makt til å frelse. Mens den kaller frem minnet om den tapte freden i Eden, forteller den om freden som ble gjenopprettet av Frelseren. Og alt i naturen gjentar Hans oppfordring: «Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11,28). JK 249.5

Sabbaten er en pakt som forener Gud og Hans folk. JK 249.6