Jesus kommer!

Sannhetens rene merke, Dag 232

«Herren sa til ham: ‘Gå midt gjennom staden, midt gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til de mennene som sukker og stønner over alle styggedommene som blir gjort i hennes midte’» (Esek 9,4). JK 245.1

Legg nøye merke til dette punktet: De mottar sannhetens rene merke. Det er formet i dem av Den hellige ånds kraft. Det blir fremstilt ved at mannen i lin setter et merke på dem som «… sukker og stønner over alle styggedommene som blir gjort …” (Esek 9,4) i menigheten. JK 245.2

De som ikke føler sorg over sitt eget åndelige forfall, heller ikke sørger over andres synder, vil ikke få Guds segl. JK 245.3

Ikke alle som bekjenner seg til å holde sabbaten, vil bli beseglet. Det er mange, selv blant de som underviser sannheten til andre, som ikke vil få Guds segl i pannene. De hadde sannhetens lys. De kjente sin Herres vilje. De forstod ethvert punkt i vår tro, men de hadde ikke tilsvarende gjerninger. JK 245.4

Ikke en eneste en av oss vil noen gang motta Guds segl mens det er en plett eller rynke på vår karakter. Det er overlatt til oss å rette på defektene i karakteren vår. Vi må rense sjelens tempel fra all urenhet. Da vil senregnet falle på oss slik tidligregnet falt på disiplene. JK 245.5

Hva gjør dere brødre, for å forberede dere? De som forener seg med verden, får et verdslig preg og forberedes for dyrets merke. De som ikke setter lit til selvet, som ydmyker seg foran Gud, renser sine sjeler ved å lyde sannheten. Disse får et himmelsk preg og forbereder seg til å få Guds segl i pannene. Når befalingen går ut og seglet blir preget inn, vil karakteren deres forbli ren og lytefri i all evighet. JK 245.6

Nå er tiden kommet til å forberede seg. Guds segl vil aldri bli plassert i pannen på en uren mann eller kvinne. Det vil aldri bli plassert i pannen til en ambisiøs og verdenskjær mann eller kvinne. Det vil aldri bli satt på menn eller kvinner med løgnaktige tunger eller bedragerske hjerter. Alle som skal motta seglet, må stå lytefrie foran Gud. De er kandidater til himmelen. JK 245.7