Jesus kommer!

233/368

Helliggjørelsen gjelder dem som holder sabbaten, Dag 230

«Husk på hviledagen så du holder den hellig. … Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, …” (2 Mos 20,8-10). JK 243.1

Gud har sagt i sitt ord at den syvende dagen er et tegn mellom Ham og Hans folk — et tegn på deres lojalitet. JK 243.2

Den syvende dagen er Guds utvalgte dag. Han har ikke tillatt prester og regenter å rokke ved dette. Det er alt for viktig til å bli overlatt til menneskelige vurderinger. Gud forutså at menneskene vil tenke gjennom hva som passet dem best. En dag tilpasset deres tilbøyeligheter. En dag uten guddommelig autoritet. Derfor presiserer Han tydelig at den syvende dagen er hviledag for Herren. JK 243.3

Hvert menneske på denne jorden er underlagt Guds lover. Gud har plassert sabbaten i sentrum av de ti bud, og Han har gjort den til et tegn på lydighet. Gjennom sabbaten lærer vi å kjenne Hans makt, slik den kommer til uttrykk i Hans gjerning og Hans ord. JK 243.4

Menneskene kunne ikke ha opponert med større beslutsomhet mot Gud og Hans lov, enn, uten lovhjemmel, å hellige en annen dag å tilbe Ham på. De som har forfalsket loven ved å erstatte en falsk sabbat med Guds sabbat, og fremtvinger lydighet mot denne falske sabbaten, setter seg over Gud. De ærer det falske fremfor det ekte. JK 243.5

Bekjennende kristne som ignorerer Guds hellige dag, krever å bli helliggjort ved å tilbe på en falsk sabbat. Men Gud sier at den helliggjørelsen som kommer fra Ham er bare forbeholdt dem som ærer Ham ved å lyde Hans lover. Den helliggjørelsen de viser til, de som fortsetter i overtredelse, er en falsk helliggjørelse. På den måten blir den religiøse verden bedratt av Guds og menneskers fiende. JK 243.6

Mennesker har kommet med så mange påfunn. De har tatt en helt vanlig dag, en dag uten Guds helliggjørelse, og prydet den med hellige privilegier. De har erklært den som helligdag. Men dette gir den ikke en eneste antydning av å være hellig. De vanærer Gud ved å akseptere menneskelige forordninger. De velger en dag som ikke har noen autoritet fra Herren, og de fremholder den for verden som den kristne sabbaten. JK 243.7