Jesus kommer!

Begynnelsen på slutten, Dag 207

«Så sier Herren Gud: En ond ulykke, en ond ulykke uten like. Se, den kommer! En ende kommer! Ja, enden kommer, den har våknet opp mot deg. Se, den kommer!” (Esek 7,5-6). JK 220.1

En fryktelig skjebne vil ramme verden. Jordens makter vil slutte seg sammen for å bekjempe Guds bud, og de krever «… at alle, både små og store, rike og fattige, frie og treller …” (Åp 13,16), skal adlyde kirkens tradisjon og helligholde den falske sabbaten. Alle som nekter å adlyde vil bli dømt etter den borgerlige straffeloven, og til slutt lyder befalingen at de fortjener å dø. På den andre siden pålegger Guds lov oss å helligholde Skaperens hviledag, og truer med å la vreden ramme enhver som bryter dens bud. JK 220.2

Når det på denne måten er blitt gjort klart for enhver hva saken omhandler, at alle som overtrer Guds lov for å kunne adlyde en menneskelig forordning, mottar dyrets merke. På den måten aksepterer de tegnet på lojalitet til den makten man har valgt å adlyde i stedet for Gud. JK 220.3

Sabbaten vil bli den store lojalitetstesten; for denne sannheten er den mest omstridte. Når menneskene blir stilt på den endelige prøven, vil skillelinjen bli trukket mellom dem som tjener Gud og de som ikke tjener Ham. Lydighet mot den falske sabbaten i samsvar med statens lover, i strid med det fjerde budet, vil bli en anerkjennelse av en makt som strider mot Gud. På den andre siden er å overholde den sanne sabbaten, i lydighet mot Guds lov, et bevis på lojalitet til Skaperen. Mens en gruppe, ved å akseptere tegnet på lydighet mot jordiske makter, mottar dyrets merke, vil den andre gruppen som velger tegnet på lydighet mot guddommelig autoritet, motta Guds segl. JK 220.4

Inntil nå har de som har forkynt sannheten i den tredje engelens budskap ofte blitt ansett som ulykkesprofeter. Men ettersom spørsmålet om påbud om å etterleve søndag som helligdag blir mer og mer utbredt, er begivenhetene som så lenge har blitt dratt i tvil kommet nærmere, og den tredje engelens budskap vil fremkalle en effekt som den tidligere ikke kunne hatt. JK 220.5