Jesus kommer!

Opphøy Jesus som midtpunktet, Dag 15

«… Jeg er Davids Rotskudd og Ætling, Den strålende Morgenstjernen …” (Åp 22,16). JK 28.1

De siste dagers farer er over oss, og vårt ansvar er å advare folket om den faren de befinner seg i. La ikke de alvorlige scenene som profetiene har åpenbart være utelatt. Hvis vårt folk bare var halvveis våken, hvis de bare hadde forstått hvor nær disse begivenhetene som er åpenbart i åpenbaringen er, ville det kommet en reformasjon i våre menigheter, og mange flere ville komme til troen på budskapet. Vi har ingen tid å miste. Legg frem førende prinsipp og la den rene sannheten trenge inn. Den vil være som et tveegget sverd. Men vær ikke for snar til å gå i kampmodus. Der vil være tider hvor vi vil bli stående og se hvordan Gud frelser. La Daniel tale, la Åpenbaringen tale, og forkynn det som er sannhet. Men uansatt hvilket tema som fremholdes, så opphøy Jesus som midtpunktet som ethvert håp samler seg om; Davids Rotskudd og Ætling, Den strålende Morgenstjernen. JK 28.2

Vi går ikke dypt nok i vår søken etter sannhet. Enhver som tror på sannheten for i dag, vil bli avkrevd regnskap for det håpet som bor i ham. Guds folk vil bli kalt til å stå foran konger, fyrster, herskere og jordens stormenn, og de må vite at de kjenner sannheten. De må være omvendte menn og kvinner. Gud kan, ved Den hellige ånd, lære deg mer i ett øyeblikk, enn du noen gang kan lære av verdens stormenn. Universet betrakter den striden som foregår på jorden. For en uendelig stor kostnad har Gud gjort det mulig for hvert menneske å få kunnskap om det som vil føre til frelse. Med hvilken iver ser ikke englene etter hvem som vil benytte seg av denne muligheten! Når Guds folk får et budskap forkynt, skal de ikke sette seg imot det; de skal gå til Bibelen, sammenligne det med loven og vitnesbyrdene, og hvis det ikke består denne prøven, er det ikke sannhet. Gud ønsker at vi skal ha et mer åpent sinn. Han ønsker å skjenke oss Sin nåde. Vi kan hver dag ha gjestebud med gode retter, for Gud kan åpne hele himmelens skattkammer for oss. JK 28.3