Jesus kommer!

Frafall forbereder veien, Dag 157

«La ingen forføre dere på noen måte! For den dagen kommer ikke uten at frafallet først er kommet, og syndens menneske er blitt åpenbart, fortapelsens sønn» (2 Tess 2,3). JK 170.1

Da den tidlige kirken ble moralsk fordervet ved å forlate det tydelige evangeliet og aksepterte hedenske skikker og ritualer, mistet den Guds Ånd og kraft. For at kirken skulle kunne kontrollere menneskers samvittighet, søkte hun hjelp hos verdslige myndigheter. Resultatet ble pavekirken, en kirke som kontrollerte statsmakten og benyttet den til å fremme sine egne planer, og ikke minst til å straffe «kjetteri». JK 170.2

Hver gang kirken har oppnådd verdslig makt, har den benyttet denne til å straffe dem som ikke trodde på hennes doktriner. Protestantiske kirker har fulgt romerkirkens eksempel. Ved å knytte allianser til verdslige myndigheter har de åpenbart lignende ønsker om å innskrenke trosfriheten. Et eksempel på dette finner vi i den engelske statskirkens langvarige forfølgelse av annerledes troende. I det sekstende og syttende århundre ble tusenvis av prester med avvikende meninger, både geistlige og legfolk, idømt bøter eller fengsel. Mange ble først torturert, for så å dø martyrdøden. JK 170.3

Det var frafall som fikk kirken i dens tidlige begynnelse til å søke statens hjelp, og dette forberedte veien for pavedømmet som dyret. Paulus sa: «For den dagen kommer ikke uten at frafallet først er kommet, og syndens menneske er blitt åpenbart, fortapelsens sønn» (2 Tess 2,3). JK 170.4

Satan vil arbeide med all sin kraft «og med all urettferdighetens forførelse …” (2 Tess 2,10). Hans arbeid er tydelig åpenbart av det hurtig tiltagende mørket, mangfoldige villfarelser, falsk lære og forførende teorier i disse siste dager. Ikke bare leder Satan verden i fangenskap, men hans villfarelser gjennomsyrer de menigheter som bekjenner seg til vår Herre Jesus Kristus. Det store frafallet vil bli som det tette midnattsmørke. For Guds folk vil det bli en natt med kamp, gråt og forfølgelse for sannhetens skyld. Men Guds lys vil skinne i dette nattemørket. JK 170.5