Jesus kommer!

158/368

Djevelens strategi overfor sabbatsholdere, Dag 155

«Skal undertrykkelsens trone, som bruker loven til å volde ulykke, ha samfunn med Deg? De fylker seg mot den rettferdiges sjel og fordømmer uskyldig blod» (Sal 94,20-21). JK 168.1

Ettersom Guds folk nærmer seg de siste dagers farer, rådslår Satan ivrig med sine engler om hvordan de best kan lykkes med planene om å velte troen til Guds folk. JK 168.2

Dette sier den store bedrageren: «Sabbaten er det store spørsmålet som vil avgjøre menneskers skjebne. Vi må opphøye den sabbaten som vi har innstiftet. Vi har fått både verden og kirkesamfunn til å akseptere den. Nå må vi få kirken til å forene seg med verden i å håndheve den. Vi må virke med tegn og under for å gjøre dem blinde for sannheten. Vi må lede dem til å legge fornuft og gudsfrykt til side og følge skikk og tradisjoner. JK 168.3

Jeg vil påvirke populære predikanter til å lede sine tilhøreres oppmerksomhet bort fra Guds bud. JK 168.4

Men vår viktigste oppgave er å bringe denne sekten av sabbatsholdere til taushet. Vi må skape en offentlig forargelse imot dem. Vi må få innflytelsesrike og verdensvante menn over på vår side, og få dem som har makt, til å gjennomføre våre planer. Så vil den sabbaten som jeg har innført bli tvunget gjennom med en streng lovgivning. De som ringeakter disse lovene, skal drives bort fra byer og tettbebygde strøk. De skal tvinges til å lide sult og savn. Når vi først får makten, skal vi demonstrere hva vi kan gjøre med dem som ikke vil oppgi sin troskap mot Gud. Når vi nå får de protestantiske kirkene til å forene seg med verden, som er underlagt vår makt, vil vi endelig ha en lov, egnet for å utrydde alle som ikke vil underkaste seg vår autoritet. Når det blir innført dødsstraff for å bryte vår sabbat, vil mange som nå regnes blant dem som holder Guds lov, komme over på vår side. JK 168.5

Men før vi griper til disse drastiske midlene, må vi fange dem som ærer Guds sabbat. Vi kan skille dem fra Kristus ved hjelp av verdslighet, vellyst og hovmod. De kan tro om seg selv at de er trygge fordi de tror sannheten. Men tilfredsstillelsen av appetitten eller de lavere lidenskapene som forvirrer oppfattelsen og ødelegger dømmekraften, vil bli årsaken til deres fall”. JK 168.6