Jesus kommer!

Se opp for dem som skaper splid, Dag 149

«Så sa Han til disiplene: ‘Det er umulig at ikke forførelser må komme, men ve den som de kommer ved!’” (Luk 17,1). JK 162.1

Gud samler et folk og oppdrar dem til å være ett. Et folk som taler det samme og på den måten virkeliggjør Kristi bønn for sine disipler: «Jeg ber at de alle må være ett, slik som Du, Far, er i Meg og Jeg i Deg, at også de må være ett i Oss, for at verden skal tro at Du har utsendt Meg” (Joh 17,21). JK 162.2

Det oppstår stadig små grupper som tror at Gud bare er med de svært få som bor spredt. Deres innflytelse går ut på å nedbryte og spre det som Guds tjenere bygger opp. Det folket som i overensstemmelse med Guds ord gjør enhver anstrengelse for å være ett, og som er grunnfestet i den tredje engelens budskap, blir betraktet med mistenksomhet fordi de utvider sin virksomhet og samler sjeler for sannheten. De blir ansett for å være verdslige fordi de har innflytelse i verden. JK 162.3

En som hevder at han er ledet av Gud står frem og fremholder den villfarelsen at de ugudelige ikke står opp fra de døde. En annen verner om et falskt syn angående den kommende tidsalder. De vil alle ha full frihet på det religiøse området, og enhver handler uavhengig av hverandre. Likevel påstår de at Gud virker blant dem på en særlig måte. Disse menneskene har ikke sin fulle forstand; de rives med av en falsk spenning, og vi vet at de ikke har sannheten. Måtte Gud virke på dem slik at de vender om eller går ut av menigheten! Da ville de ikke være til hinder for at søkende mennesker kan komme inn. JK 162.4

Guds vrede hviler over fanatiske kristne som handler slik at verden vil hate dem. Dersom en kristen hates på grunn av sine gode gjerninger, og fordi han følger Kristus, vil han få lønn. Men hvis han hates på grunn av sin ukultiverte oppførsel, og gjør slik at sannheten spottes blant mennesker i nabolaget, er han en snublestein for syndere og en skam for den hellige sannheten. Dersom han ikke omvender seg, ville det være bedre for ham om det ble hengt en kvernstein om halsen hans og han ble kastet på havet. JK 162.5