KOLPORTØR EVANGELISTEN

SAMARBEID MED PREDIKANTEN

Jeg er blitt undervist om at også der hvor folket hører budskapet gjennom den levende forkynner, bør kolportøren fortsette sin gjerning i samarbeid med predikanten; for selv om predikanten trofast framholder budskapet, er folket ikke i stand til å erindre det alt sammen. Det trykte ord er derfor av vesentlig betydning, ikke bare for å vekke menneskene til forståelse av sannhetens betydning i denne tid, men for å rotfeste og grunnfeste dem i sannheten og befeste dem mot forføreriske villfarelser. Blad og bøker er Herrens midler til stadig å holde budskapet for denne tid fram for folket. Ved å opplyse og befeste sjeler i sannheten vil skriftene utrette en langt større gjerning enn hva som kan gjøres ved ordets forkynnelse alene. De tause budbærere som bringes inn i hjemmene ved kolportørens arbeid, vil i enhver henseende styrke den evangeliske forkynnelse; for Den Hellige Ånd vil gjøre inntrykk på menneskenes sinn når de leser bøkene, likesom den gjør inntrykk på deres sinn som hører ordet bli forkynt. Den samme tjeneste som engler utfører gjennom predikantens gjerning, ledsager de bøker som inneholder sannheten. - Testimonies, VI, side 313—316. KE 10.3

Likesom Gud velsigner predikanten og evangelisten i deres alvorlige anstrengelser for å bringe sannheten ut til folket, slik vil han velsigne den trofaste kolportør. — Testimonies, VI, side 340. KE 11.1

Den ydmyke, virksomme arbeider som i lydighet følger Guds kall, kan være sikker på å få guddommelig hjelp. Følelsen av et så stort og hellig ansvar virker i seg selv oppløftende på karakteren. Det setter de høyeste åndelige evner i virksomhet, og deres fortsatte anvendelse styrker og renser sinn og hjerte. Den innflytelse dette har på ens eget liv så vel som på andres, lar seg ikke beregne. KE 11.2

Likegyldige tilskuere vil kanskje ikke påskjønne ditt arbeid eller innse dets betydning. De mener kan hende at det er en beskjeftigelse som bringer tap, et liv i utakknemlig arbeid og selvoppofrelse. Men Jesu tjener ser det i lyset som skinner fra korset. Hans oppofrelser synes å være små i sammenligning med den velsignede Mesters, og han er glad ved å kunne følge i hans spor. Den framgang han har i arbeidet, skaffer ham den reneste glede og er den rikeste lønn for et liv i tålmodig møye. — Testimonies, VI, side 340. KE 12.1