KOLPORTØR EVANGELISTEN

DVEL IKKE VED LÆRDOMSPUNKTER

Vi mener at begge disse uttalelser har sin riktighet — at kolportører finner gunstige anledninger til å gi folk en bedre forståelse av Bibelen, og at det som følge av den måten hvorpå de tar imot disse anledninger, vekkes fordom så arbeidet hindres. Når kolportøren opptar sin gjerning, bør han ikke tillate noe å lede ham bort fra arbeidet, men på en forstandig måte og med flid holde seg til sin opp gave. På samme tid som han er trofast i sin kolportasje, bor han dog ikke forsømme anledninger til å hjelpe dem som søker etter lys, og som behøver den trøst som skriftene gir. Dersom kolportøren vandrer med Gud, og dersom han ber om himmelsk visdom for i sitt arbeid å kunne gjøre godt, og ikke noe annet enn godt, vil han være hurtig til å innse hva de som han kommer i kontakt med, behøver. Han vil gjøre mest mulig ut av sine anledninger til å lede sjeler til Kristus, og ikke dvele ved lærdomspunkter, men ved Guds kjærlighet, ved hans barmhjertighet og godhet i frelsesplanen. I Kristi ånd vil han være rede til å tale et ord i rette tid til den trette. KE 65.2

Sjelens store behov er å kjenne Gud og Jesus Kristus som han har utsendt. Bibelen inneholder en overflod av praktiske lærdommer som kolportøren trygt kan fremholde. Hvis han på denne måten kan meddele kunnskap om praktisk gudsfrykt, så hjelper han mennesker som nettopp behøver slik føde. KE 66.1