KOLPORTØR EVANGELISTEN

SPARSOMMELIGHET OG SELVFORNEKTELSE

Sparsommelighet er nødvendig i enhver avdeling av Herrens verk. Den naturlige tendens hos de unge i denne tidsalder er å forsømme og ringeakte sparsommelighet og å forveksle den med knusleri og smålighet. Men sparsommelighet er forenelig med de edleste og bredest anlagte synsmåter og følelser; det kan ikke være noen virkelig sjenerøsitet hvor sparsomhet ikke praktiseres. Ingen bør mene at det ligger under hans verdighet å tenke på sparsommelighet og på de beste metoder til å ta vare på smulene. Da Kristus hadde utført et merkelig mirakel, sa han: «Sank sammen stykkene som er blitt til overs, forat ikke noe skal spilles!» Joh. 6, 12. KE 54.2

Et betydelig beløp kan gå med til hotellregninger som aldeles ikke er nødvendige. Guds sak lå pionérene i dette budskapet så sterkt på hjerte at de sjelden spiste et måltid på hotellet selv om det bare kostet 25 cents for hver. Men unge menn og kvinner har som oftest ikke lært å spare, og ødselhet følger ødselhet alle vegne. I noen familier spiller man på syndig vis tilstrekkelig til å kunne underholde nok en familie, dersom en rimelig sparsomhet ble fulgt. Hvis våre unge på reiser ville føre nøyaktig regnskap med de penger de bruker, post for post, ville de få øynene opp for hvor lekkasjene er å finne. Selv om det kanskje ikke er nødvendig for dem å skulle unnvære varme måltider slik som de første arbeidere gjorde under sitt omflakkende liv, så kan de lære å skaffe seg hva de virkelig trenger, for mindre utgifter enn hva de nå mener er nødvendig. Det finnes noen som øver selvfornektelse for å kunne gi midler til Guds sak; la derfor dem som arbeider i saken, også øve selvfornektelse for å begrense sine utgifter så langt som mulig. Det ville være godt for alle våre arbeidere å studere de valdensiske misjonærers historie og å etterligne deres eksempel på oppofrelse og selvfornektelse. KE 55.1