KOLPORTØR EVANGELISTEN

ET RENT LIV

I familier og i menigheten er det altfor mange som tar lite hensyn til skrikende misforhold. Det finnes unge menn som gir det utseende av å være hva de ikke er. De synes å være ærlige og sanne; men de ligner kalkede graver, fagre utvendig, men korrupte like til hjerteroten. Hjertet er flekket, besudlet av synd, og slik står regnskapet i de himmelske rettssaler. I deres sinn har det foregått en prosess som har gjort dem hårde, slik at de er uten følelse. Men dersom deres karakter, veid på helligdommens vektskål, erklæres for å være for lett på Guds store dag, vil det være en ulykke som de nå ikke fatter. Sannheten, den dyrebare, uplettede sannhet, må være en del av karakteren. KE 50.2

Hvilken vei man enn velger, er livets sti omgitt av farer. Dersom arbeiderne i noen del av Guds sak blir skjødesløse og uaktsomme med hensyn til sine evige interesser, lider de stort tap. Fristeren vil alltid finne adgang til dem. Han vil legge garn for deres føtter, og han vil lede dem inn på utrygge stier. Bare de som beskyttes av rene prin-sipper, er sikre. Likesom David vil de si: «Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.” Sal. 17, 5. En stadig kamp må holdes ved like mot det menneskelige hjertes egoisme og fordervelse. Ofte ser det ut som de ugudelige har framgang på sin vei; men de som glemmer Gud endog bare en time eller et øyeblikk, er på en farlig sti. Kan hende de ikke innser faren; men før de merker det, holder vanen dem likesom en jernlenke fast ved det onde som de har gitt seg av med. Gud forakter deres handlemåte, og hans velsignelse vil ikke ledsage dem. KE 51.1