Herren Har Vist Meg…

Kapittel 16—Forberedelse til enden

I Oswego, New York, den 7. september 1850, viste Herren meg at et stort verk må bli utført for hans folk før det kan bli stående i striden på Herrens dag. Jeg ble vist de som hevder å være adventister, men som forkaster sannheten for vår tid. Jeg så at de var i oppløsning, og at Herrens hånd var iblant dem i denne innhøstningstiden for å splitte og spre dem, slik at de dyrebare juveler iblant dem, som tidligere var blitt forført, kunne få øynene opp for sin sanne tilstand. Og når sannheten nå blir forkynt av Herrens budbærere, er de villige til å lytte. De ser dens skjønnhet og harmoni, og vender seg bort fra sine tidligere trosfeller og villfarelser. De tar imot den dyrebare sannhet og blir i stand til å gjøre rede for sin tro. HH 62.1

Jeg så at de som er motstandere av Herrens sabbat, ikke kunne påvise at vår oppfatning er gal ut fra Bibelen. Derfor ville de baktale dem som tror sannheten og forkynner den og angripe deres karakter. Mange som tidligere hadde vært gudfryktige og elsket Gud og hans ord, er blitt så forherdet av å forkaste sannheten, at de ikke nøler med å komme med ondt snakk og falske anklager mot dem som elsker den hellige sabbaten. Dette gjør de for å svekke innflytelsen fra dem som fryktløst forkynner sannheten. Men dette vil ikke hindre Guds verk. Denne oppførselen fra dem som hater sannheten, vil i virkeligheten føre til at noen får øynene opp. Enhver juvel vil bli hentet ut og samlet. Herrens hånd vil samle de trofaste av sitt folk, og han vil fullføre verket på en herlig måte. HH 62.2

Vi som tror på sannheten skulle være meget forsiktige, slik at vi ikke gir noen grunn til å snakke ondt om det gode vi gjør. Vi bør forsikre oss om at alle skritt vi tar er i overensstemmelse med Bibelen. For de som hater Guds bud, vil fryde seg over våre feil og mangler, som de ugudelige gjorde i 1843. HH 63.1

Den 14. mai 1851, så jeg Jesu skjønnhet og herlighet. Mens jeg betraktet hans herlighet, falt det meg ikke inn at jeg noen gang skulle skilles fra ham. Jeg så et lys komme fra den herligheten som omga Faderen og mens det nærmet seg meg, skalv og rystet jeg som et aspeløv. Jeg tenkte at hvis det traff meg, ville jeg bli tilintetgjort, men lyset gikk forbi meg. Da fikk jeg en liten følelse av hvilken stor og fryktelig Gud vi har med å gjøre. Da så jeg hvor lite noen forstår Guds hellighet. De bruker hans hellige og ærverdige navn uærbødig, uten å være klar over at det er Gud, den store og forferdelige Gud de snakker om. Mange bruker respektløse ord og uttrykk når de ber, noe som smerter den vare Guds Ånd, og gjør at deres bønner blir stengt ute fra himmelen. HH 63.2

Jeg så også at mange ikke er klar over hvordan de må være for å kunne leve for Guds åsyn i trengselstiden uten en yppersteprest i helligdommen. De som får den levende Guds segl og er beskyttet i trengselstiden, må gjenspeile Jesu bilde til fullkommenhet. HH 63.3

Jeg så at mange forsømte den nødvendige forberedelsen og så fram til at “oppfriskningen” og “senregnet” skulle gjøre dem i stand til å bli stående på Herrens dag og leve for hans åsyn. Å, hvor mange jeg så uten beskyttelse i trengselstiden! De hadde forsømt å gjøre den nødvendige forberedelsen, derfor kunne de ikke få den styrken som alle må ha, for å være i stand til å leve for en hellig Guds åsyn. De som nekter å la seg hugge til av profetene, og som forsømmer å rense seg ved lydighet mot hele sannheten, og som innbiller seg at deres tilstand er bedre enn den virkelig er, vil, når plagene faller, se at de skulle ha blitt formet og hugget til en plass i bygningen. Men da vil det ikke være tid til å gjøre det, og ingen yppersteprest til å gå i forbønn for dem hos Faderen. Før dette skjer har den ytterst alvorlige erklæringen gått ut: “La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort!” (Åp 22,11). Jeg så at ingen kunne få del i “oppfriskningen” hvis de ikke hadde vunnet seier over enhver skjødesynd, over stolthet, selviskhet, kjærlighet til verden, og ethvert galt ord og handling. Derfor bør vi komme nærmere og nærmere Herren, og alvorlig søke den forberedelse som er nødvendig for å bli stående i kampen på Herrens dag. La alle huske at Gud er hellig, og at ingen unntatt hellige vesener noen gang kan bo i hans nærhet. HH 63.4