Herren Har Vist Meg…

Kapittel 13—Budbærerne

Herren har ofte vist meg situasjonen til de spredte juveler, som ennå ikke har fått lyset om sannheten for vår tid, og den nød de er i. Han har vist meg at budbærerne skulle haste til dem så fort som mulig for å gi dem lys. Det er mange rundt oss som bare trenger å legge bort sine forutinntatte meninger, og se bevisene på vår nåværende stilling fra Ordet, så vil de med glede ta imot sannheten for vår tid. Budbærerne burde søke etter mennesker, som de som må avlegge regnskap. Deres liv må bære preg av strev og sjelekval, mens byrden av den dyrebare, men ofte lidende Jesu sak hviler på dem. De må vende seg bort fra verdslige interesser og bekvemmeligheter. De må sette som sitt høyeste mål å gjøre alt de kan for å framme sannheten for vår tid og frelse mennesker som er i ferd med å gå fortapt. HH 52.1

De vil også få en rik belønning. De som blir reddet av dem og til sist frelst, vil for alltid skinne som stjernene i deres gledes krone. For all evighet vil de ha tilfredsstillelsen av å vite at de har gjort hva de kunne for å forkynne sannheten i sin renhet og skjønnhet, så mennesker fikk kjærlighet til den, ble helliggjort gjennom den og tok imot det uvurderlige fortrinn å bli gjort rike, renset i Lammets blod og forlikt med Gud. HH 52.2

Før de gjør seg til talsmenn for nye, viktige trospunkter som de kanskje tror Bibelen underbygger, så jeg at hyrdene skulle rådføre seg med dem som de kan ha tillit til, de som har forkynt hele budskapet og som står fast på sannheten for vår tid. Da vil hyrdene stå samlet, og deres enhet vil bli lagt merke til av menigheten. Jeg så at denne framgangsmåten vil hindre ulykkelige splittelser. På denne måten vil det heller ikke være fare for at den dyrebare flokken blir delt, og fårene spredt av mangel på hyrder. HH 52.3

Jeg så også at Gud hadde budbærere som han ville bruke i sin tjeneste, men de var ikke rede. De var for overfladiske til å kunne øve en god innflytelse over flokken. De følte ikke byrden for saken og verdien av mennesker, som Guds budbærere må gjøre for å ha en god innflytelse. Engelen sa: “Rens dere, dere som bærer Herrens kar! Rens dere, dere som bærer Herrens kar” (Jes 52,11). De kan oppnå lite, med mindre de fullstendig er overgitt til Gud. De må føle hvor viktig og alvorlig dette siste budskapet om tilgivelse er, som nå blir gitt til den spredte flokk. Noen som Gud ikke har kalt er svært villige til å gå ut og forkynne budskapet. Men hvis de hadde hatt en byrde for saken og følt ansvaret ved en slik oppgave, ville de ha veket tilbake og sagt med apostelen: “Hvem er vel dugelig til dette?” (2 Kor 2,16). En grunn til at de er så villige til å gå ut, er at Gud ikke har lagt en byrde for saken på dem. Ikke alle som forkynte den første og den annen engels budskap kommer til å forkynne den tredje engels budskap, selv ikke etter at de fullt og helt har tatt imot det, for noen har vært i så store villfarelser og bedrag, at de bare så vidt er i stand til å frelse seg selv. Hvis de tar på seg oppgaven å veilede andre, vil de bli brukt som et instrument til å villede dem. Men jeg så at noen som tidligere hadde vært svært fanatiske, nå ville være de første til å gå ut før Gud sender dem, før de er renset fra sine villfarelser. Ved å blande villfarelse med sannhet, ville de fø Guds flokk med det. Hvis de fikk holde på med dette, ville flokken bli syk, og forvirring og død ville bli følgen. Jeg så at de måtte bli siktet og siktet inntil de var kvitt alle sine villfarelser, ellers kunne de aldri komme inn i riket. Budbærerne kunne ikke ha den samme tilliten til dømmekraften og vurderingsevnen hos dem som har vært utsatt for villfarelse og fanatisme, som til dem som har vært i sannheten og ikke i store villfarelser. Andre igjen er for snare til å sende ut på misjonsmarken dem som nettopp har tatt imot sannheten for vår tid, som har mye å lære og mye å gjøre før de selv kan bli akseptert i Guds øyne, langt mindre peke ut veien for andre. HH 53.1

Jeg så nødvendigheten av at budbærerne spesielt er på vakt mot all fanatisme og hindrer den, hvor de enn måtte se den oppstå. Satan forsøker å trenge inn på oss fra alle kanter, og hvis vi ikke vokter oss for ham og har øynene åpne for hans framgangsmåter og snarer og har på oss Guds fulle rustning, vil de ugudeliges brennende piler treffe oss. Guds ord rommer mange dyrebare sannheter, men det er “sannheten for vår tid” som flokken trenger nå. Jeg har sett faren ved at budbærerne fjerner seg fra de viktige punkter i sannheten for vår tid, for å konsentrere seg om emner som ikke vil samle flokken og rense den. Her vil Satan utnytte enhver tenkelig mulighet til å skade saken. HH 54.1

Men slike emner som helligdommen i forbindelse med de 2300 dager, Guds bud og Jesu tro, er fullt tilstrekkelige til å forklare vår tidligere adventistiske historie, og vise hvor vi står i dag. Det vil styrke troen hos de tvilende og gi visshet om den herlige framtiden. Dette har jeg ofte sett er de viktigste emnene som budbærerne bør konsentrere seg om. HH 54.2

Hvis Herrens utvalgte budbærere skulle vente til alle hindringer ble fjernet, ville mange aldri gå og søke etter de bortkomne får. Satan vil komme med mange innvendinger for å få dem fra å gjøre sin plikt. Men de må gå ut i tro og tillit til ham som har kalt dem til sin gjerning. Han vil åpne veien for dem, så lenge det vil være til deres beste og til hans ære. Jesus, den store lærer og vårt eksempel, hadde ikke noe sted å hvile hodet. Hans liv var fylt av strev, sorg og lidelse. Til slutt ga han seg selv for oss. De som i Kristi sted bønnfaller mennesker om å forene seg med Gud og som håper å regjere med Kristus i herlighet, må ta del i hans lidelser her. “Den som alltid går gråtende ut og bærer såkornet for å så, den skal sannelig komme tilbake med jubel og bære sine kornbånd” (Sal 126,5.6). HH 54.3