Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Sabbaten i hjemmet

Før solen går ned, bør familiens medlemmer samles for å lese Guds Ord, synge og be. Her er det nødvendig med en reform, for det er mange som har vist slapphet. Vi trenger til å avlegge bekjennelse for Gud og for hverandre. Vi bør begynne på ny og gjøre særlige anstrengelser for at hvert medlem i familien kan være beredt til å ære den dagen Gud har velsignet og helliget. VFM3 20.6

La ikke sabbatens dyrebare timer bli tilbrakt i sengen. Sabbats morgen bør familien være tidlig oppe. Dersom de står sent opp, blir det forvirring og jag for å bli ferdig til frokost og sabbatsskole. Det blir hastverk, skubbing og utålmodighet. På den måten kommer det vanhellige følelser inn i hjemmet. Når sabbaten på den måten blir vanhelliget, blir den trettende, og dens komme blir mottatt med gru i stedet for med glede. VFM3 21.1

Maten på sabbaten bør ikke være rikeligere eller mer avvekslende enn de andre dagene. Derimot bør den være enkel, og man bør spise mindre, slik at tankene kan være klare og i vigør til å fatte åndelige ting. Forspisning gjør hjernen omtåket. Man kan høre de mest dyrebare ord og likevel ikke sette pris på dem, fordi en upassende kost virker forvirrende på sinnet. Fordi de har forspist seg på sabbaten, har mange gjort mer til å vanære Gud enn de selv tror. VFM3 21.2

Mens vi bør unngå å lage mat på sabbaten, behøver vi ikke derfor nødvendigvis å spise kald mat. I kaldt vær kan vi varme den maten som ble laget dagen i forveien. Måltidene kan vi gjøre velsmakende og tiltalende selv om de er enkle. Lag noe som virker som en delikatesse, noe som familien ikke får hver dag. VFM3 21.3

La barna ta del i familieandakten. Alle bør gjøre bruk av sine bibler, og enhver kan lese et vers eller to. Syng en eller annen kjent sang, og la denne bli etterfulgt av bønn. Kristus har gitt oss et forbilde på en slik bønn. Det var ikke hensikten at Herrens bønn skulle bli gjentatt bare som en form, men den er et eksempel på hva våre bønner bør være — enkle, alvorlige og omfattende. I en enkel bønn kan dere fortelle Herren om deres trang og uttrykke takknemlighet for hans nåde. På den måten innbyr dere Jesus som en velkommen gjest i deres hjem og hjerter. I familien er det ikke på sin plass å be lange bønner om fjerntliggende emner. Bønnestunden kan da lett bli trettende, mens den burde betraktes som en forrett og en velsignelse. Gjør den til en interessant og glad stund. VFM3 21.4

Sabbatsskolen og formiddagsgudstjenesten opptar bare en del av sabbaten. Resten av dagen kan for familien bli den helligste og dyrebareste av alle sabbatens timer. En stor del av denne tiden bør foreldrene tilbringe sammen med barna. I mange familier blir de mindre barna overlatt til seg selv for å finne underholdning som best de kan. Når barna er overlatt til seg selv, blir de snart urolige og begynner å leke, VFM3 21.5

eller de gjør noe galt på en eller annen måte. På den måten får sabbaten ingen hellig betydning for dem. VFM3 22.1

Når været er godt, kan foreldrene ta tur sammen med barna i skog og mark. I de vakre omgivelsene ute i naturen kan de snakke med dem om grunnen til at sabbaten ble innstiftet. Beskriv Guds store skaperverk for dem. Fortell dem at jorden var hellig og skjønn den gang den kom fra Skaperens hånd. Hver blomst, hver busk og hvert tre var i overensstemmelse med Skaperens plan. Alt som øyet hvilte ved, var vakkert og fylte sinnet med tanker om Guds kjærlighet. Enhver lyd var musikk som var i harmoni med Guds stemme. Vis at det var synden som vansiret Guds fullkomne verk, at torner og tistler, sorg og smerte og død altsammen er følgen av ulydighet mot Gud. Be dem legge merke til hvordan jorden tross syndens forbannelse ennå åpenbarer Guds godhet. De grønne markene, de høye trærne, det glade solskinnet, skyene, duggen, nattens høytidelige stillhet, stjernehimmelens prakt og månen i sin skjønnhet bærer altsammen vitnesbyrd om Skaperen. Det faller ikke en eneste regndråpe, og det skinner ikke en eneste lysstråle over vår utakknemlige verden uten at den vitner om Guds overbærenhet og kjærlighet. VFM3 22.2

Fortell dem om frelsens vei, at «så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den Enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». Joh. 3, 16. Gjenta den vakre beretningen fra Betlehem. Fremstill for barna Jesus som et barn som var lydig mot sine foreldre, som en ung mann som var trofast og flittig og hjalp til med å underholde familien. På den måten kan dere lære dem at Frelseren kjenner de unges prøvelser, vanskeligheter og fristelser, deres forhåpninger og gleder, og at han kan yte dem den nødvendige sympati og hjelp. Les av og til de interessante fortellingene i bibelhistorien sammen med dem. Still dem spørsmål om hva de har lært i sabbatsskolen, og gjennomgå leksen med dem for neste sabbat. VFM3 22.3

La lyden av bønn og lovsang kjennetegne avslutningen av de hellige timer når solen går ned, og be om Guds nærvær gjennom arbeidsukens bekymringer. VFM3 22.4

På den måten kan foreldrene gjøre sabbaten til hva den bør være: den gledeligste dag i uken. De kan få barna til å betrakte den som en fryd, som dagen fremfor alle dager, Herrens hellige, ærverdige dag. VFM3 22.5

Jeg vil gi dere et råd, mine brødre og søstre: «Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!»Dersom dere ønsker at deres barn skal holde sabbaten etter budet, må dere undervise dem både ved påbud og eksempel. Hvis sannheten blir risset dypt inn i hjertet, vil den aldri helt kunne utslettes. De inntrykk som blir gjort i de unge år, kommer til å vise seg senere i livet. Kan hende det vil oppstå forhold som skiller barna fra foreldrene og fra hjemmet. Men så lenge de lever, vil den undervisningen som ble gitt i barndommen, være en velsignelse. VFM3 22.6