Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Demoraliserende litteratur

Når våre forlag utfører en hel del kommersielt arbeid, er det stor fare for at en klasse tvilsom litteratur vil bli innført. Da jeg ved en viss anledning ble gjort oppmerksom på disse forhold, stilte min Veileder følgende spørsmål til en som innehadde en ansvarsfull stilling i et forlag: «Hvor stor betaling får du for dette arbeid?» Tallene ble lagt fram for ham. Han sa: «Dette beløp er for lite. Hvis du gjør forretning på denne måten, blir det underskudd. Men selv om du fikk et meget større beløp, kan den slags litteratur bli trykt bare med stort tap. Innflytelsen på arbeiderne er demoraliserende. Alle de budskaper som Gud måtte sende, og som fremstiller arbeidets hellighet, blir nøytralisert ved din handling når du går med på å trykke slike ting.» VFM3 131.3

Verden blir oversvømt av bøker som heller burde brennes enn å bli utbredt. Bøker om indianerkriger og lignende emner utgitt og utbredt som et pengeforetagende, burde man helst aldri lese. Man blir grepet på en djevelsk måte ved slike bøker. Den hjerteskjærende fremstilling av forbrytelser og avskyeligheter har en gripende makt over mange unge og vekker et ønske hos dem om å gjøre seg bemerket, og det til og med ved de mest ondskapsfulle handlinger. Det finnes mange strengt tatt mer historiske verker som ikke er stort bedre. De ugjerninger og grusomheter og de lidenskapelige handlinger som blir skildret i disse skriftene, har arbeidet som en surdeig i manges sinn og ledet til at de har prøvd å gjøre noe lignende. Bøker som beskriver de djevelske gjerninger hos menneskelige vesener, gjør de onde gjerninger offentlig kjent. Det er unødvendig å gjenoppleve enda en gang de forferdelige detaljer i forbrytelse og elendighet, og ingen som tror på sannheten for denne tid, bør være med på å forplante minnet om dem. VFM3 131.4

Kjærlighetshistorier og intetsigende og spennende eventyr utgjør en annen klasse bøker som er en forbannelse for hver den som leser dem. Forfatteren føyer kanskje til en god moral, og kanskje fletter han inn religiøse tanker i hele verket. Men i de fleste tilfelle er Satan bare kledd i engledrakt for på en enda mer virkningsfull måte å kunne bedra og forføre. Sinnet blir i høy grad påvirket av den næringen det får. De som leser intetsigende, spennende eventyr, blir uskikket til å utføre de pliktene som ligger foran dem. De lever et uvirkelig liv og har ikke noe ønske om å granske Skriften og å spise av den himmelske manna. Åndsevnene blir svekket og mister sin kraft til å overveie pliktens og skjebnens store problemer. VFM3 132.1

Jeg er blitt undervist om at de unge blir utsatt for den største fare når de leser dårlig litteratur. Satan leder stadig de unge og dem i moden alder til å la seg dåre av verdiløse eventyr. Dersom en stor del av de bøkene som kommer ut, kunne bli utryddet, ville det bli satt en stopper for en pest som øver en fryktelig virkning ved å svekke sinnet og forderve hjertet. Ingen er så rotfestet i riktige prinsipper at han er sikret mot fristelse. All denne verdiløse lesningen bør man absolutt forkaste. VFM3 132.2

Vi har ingen tillatelse fra Herren til å trykke eller selge slike skrifter, for de er et middel til å ødelegge mange sjeler. Jeg vet hva jeg taler om, for den saken er blitt lagt klart fram for meg. De som tror budskapet for denne tid, må ikke ta på seg slikt arbeid i den tanken at de skal tjene penger. Herren vil legge en sykdom på de midler som de på den måten skaffer seg. Han vil spre mer enn det blir samlet inn. VFM3 132.3

Det er en annen klasse litteratur som er mer smittende enn spedalskhet og mer dødbringende enn Egypts plager, og som våre forlag sta- dig må være på vakt mot. Når de tar på seg kommersielt arbeid, må de passe på at slike skrifter som fremholder Satans vitenskap, ikke får adgang til våre institusjoner. La ikke verker som forfekter de sjelsødeleggende teorier i hypnotismen, spiritismen eller andre lovløshetens hem-meligheter, få plass i våre forlag. VFM3 132.4

Funksjonærene må ikke bli opptatt med noe som kan så et eneste tvilens frø angående Skriftens autoritet eller renhet. La ikke noen hensyn føre til at de unge, som med et så begjærlig sinn griper alt som er nytt, blir stilt overfor vantroens tanker. Selv for den aller høyeste betaling som man kan oppnå, ville det å gi ut slike verker bare bety et umåtelig tap. VFM3 133.1

Å tillate lesning av denne art å gå gjennom våre institusjoner er det samme som å legge frukten av det forbudte kunnskapens tre i arbeidernes hender og gi den til verden. Det er å innby Satan å komme inn med sin fortryllende vitenskap og innføre sine prinsipper i selve de institusjonene som har til formål å fremme Guds hellige verk. Å utgi lesning av denne slags ville være det samme som å legge ladning i fiendens skytevåpen og gi ham dem i hånden til å bruke mot sannheten. VFM3 133.2

Tror dere at Jesus vil stå i forlaget for å arbeide gjennom menneskelige sinn ved sine tjenende engler, og tror dere at han vil gjøre sannheten som går ut fra pressene, til en advarende makt i verden dersom Satan får lov til å ødelegge arbeidernes sinn ved selve institusjonen? Kan Guds velsignelse følge de skriftene som kommer fra pressen når det fra den samme pressen blir sendt ut djevelsk vranglære og bedrag? «Gir vel kilden av samme oppkomme søtt og beskt vann?» Jak. 3, 11. VFM3 133.3

Det er nødvendig at lederne i våre institusjoner innser at de, når de overtar stillingen, blir ansvarlige for den åndelige føden arbeiderne får mens de er i institusjonen. De er ansvarlige for arten av den lesningen som går ut fra våre presser. De vil bli krevd til regnskap for den innflytelsen som blir øvd ved at de innfører slike ting som kan sette en plett på institusjonen, besmitte arbeiderne eller villede verden. VFM3 133.4

Dersom slike ting får lov å få plass i våre institusjoner, vil det vise seg at det i Satans planer er en forførende makt som ikke lar seg drive ut. Dersom fristeren får lov til å så sin onde sæd, kommer den til å spire og bære frukt. Han kommer til å få en høst han kan samle inn i selve de institusjonene som med midler fra Guds folk er blitt opprettet for å fremme Herrens verk. Følgen blir at i stedet for kristelige arbeidere blir det sendt ut i verden en skare utlærte skeptikere. VFM3 133.5

I disse tilfelle hviler det et stort ansvar ikke bare på lederne, men på funksjonærene. Jeg har et ord å si til arbeiderne i hvert forlag som er opprettet blant oss: Dersom dere elsker og frykter Gud, så nekt å ha noe å gjøre med den kunnskapen som Gud advarte Adam imot. Typografene bør nekte å sette en linje av slikt stoff. Korrekturleserne bør la være å lese, og maskinarbeidere og bokbindere bør nekte å ha noe med det å gjøre. Hvis dere blir oppfordret til å arbeide med slike ting, bør det kalles sammen til møte av arbeiderne i institusjonen, forat man kan komme til å forstå hva slike ting betyr. De ledende i institusjonen vil kanskje påstå at arbeiderne ikke er ansvarlige, men at det er styret som må ordne slike forhold. Men dere er ansvarlige — ansvarlige for hvordan dere bruker deres øyne, deres hender, deres forstand. Disse har Gud betrodd dere forat dere skal bruke dem for ham, ikke i Satans tjeneste. VFM3 133.6

Når noe som inneholder villfarelser, noe som motvirker Guds verk, blir trykt i våre forlag, krever Gud til ansvar ikke bare dem som tillater Satan å legge en felle for sjeler, men også dem som på noen måte er medvirkende i fristelsen. VFM3 134.1

Mine brødre i ansvarsfulle stillinger, pass på at dere ikke spenner deres arbeidere for vognen til overtro og kjetteri. La ikke de institusjonene som er opprettet av Gud for å sende livgivende sannhet ut, bli gjort til et redskap for å utbre sjelsødeleggende villfarelse. VFM3 134.2

Våre forlag, fra de minste til de største, bør nekte å trykke en linje av slikt ødeleggende stoff. Gjør det forståelig for alle vi har å gjøre med, at litteratur som inneholder den ondes vitenskap, er utelukket fra alle våre institusjoner. VFM3 134.3

Vi kommer i forbindelse med verden, ikke forat vi skal bli gjennomsyret av dens usannheter, men forat vi som Guds redskaper må kunne gjennomsyre verden med hans sannhet. VFM3 134.4