Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Kristelig enkelhet i byggeplaner

Gud ønsker at den ydmyke, saktmodige og stille ånd som preget vår Mester, han som er himmelens majestet og herlighetens konge, alltid skal prege våre institusjoner. Kristi første komme blir ikke gransket som det burde. Han kom for å være vårt eksempel i alle ting. Hans liv var preget av streng selvoppofrelse. Dersom vi følger hans eksempel, kommer vi aldri til å bruke våre midler på en unødvendig måte. Vi må aldri trakte etter utvortes prakt. La alt det vi viser fram, være slik at sannhetens lys kan skinne gjennom våre gode gjerninger så at Gud kan bli æret ved at vi gjør bruk av de aller beste metoder for å helbrede de syke og lindre de lidende. Det som setter preg på vårt arbeid, er ikke de midler som blir satt i store bygninger, men det er opprettholdelsen av den sanne norm for kristne prinsipper og en karakter som er preget av edel Kristus-likhet. VFM3 94.5

De feil som er blitt gjort når bygninger er blitt opprettet i svunnen tid, bør være sunne formaninger for oss i fremtiden. Vi bør legge merke til hvor andre har tatt feil, og i stedet for å gjenta deres feilgrep bør vi gjøre forbedringer. I alt vårt fremskrittsarbeid må vi ta de nødvendige økonomiske hensyn. Vi må ikke gå til unødvendige utgifter. Herren kommer snart, og våre utgifter til bygninger bør stå i harmoni med vår tro. Våre midler bør brukes til å skaffe hyggelige værelser, sunne omgivelser og helsemessig føde. VFM3 95.1

Våre meninger om hvordan vi skal bygge våre institusjoner og utstyre dem, bør dannes og formes av en sann, praktisk kunnskap om hva det betyr å vandre ydmykt med Gud. Vi må aldri få den mening at det er nødvendig å gi det utseende av rikdom. Vi bør ikke være avhengige av utseendet når det gjelder midler til fremgang. For dette er et bedrag. Ønsket om å skaffe et utseende som ikke på enhver måte er i overensstemmelse med det verk Gud har gitt oss å utføre, et ytre som bare kan holdes ved like ved bruk av store pengesummer, er en ubarmhjertig tyrann. Den er lik en kreftsvulst som stadig eter seg inn i de vitale organer. VFM3 95.2

Mennesker med sunn fornuft setter større pris på bekvemmelighet enn på stas og eleganse. Man tar feil hvis man tror at man ville få flere pasienter og på den måten kunne tjene flere penger når man opprettholder et ytre skinn. Men selv om en slik fremgangsmåte ville skaffe et større klientell, kunne vi ikke samtykke i at våre sanatorier ble utrustet i overensstemmelse med tidens overdådige krav. En kristelig innflytelse er for verdifull til å kunne ofres på den måten. Alle omgivelser på våre sanatorier, så vel innvendige som utvendige, må være i overensstemmelse med Kristi lære og være et uttrykk for vår tro. Vår virksomhet må i alle sine grener være uttrykk for en helliget dømmekraft, ikke for stas og overdådighet. VFM3 95.3

Det som vil gi vårt arbeid innflytelse og fremgang, er ikke store, kostbare bygninger, ikke flotte møbler, heller ikke bord som bugner av delikate retter. Det som gjør den troende til en duft av liv til liv og gjør det mulig for Gud å velsigne hans arbeid, er den tro som er virk som i kjærlighet og renser sjelen ved at den Hellige Ånd virker på sinn og hjerte. VFM3 95.4

Gud kan tale med sitt folk i dag og gi dem visdom til å gjøre hans vilje, på samme måte som han åpenbarte seg for sitt folk i fortiden og ga dem visdom til å bygge tabernakelet. Da denne bygningen ble oppført, ga han en fremstilling av sin makt og majestet, og hans navn skal bli æret ved de bygninger som blir oppført for ham i dag. Trofasthet, stabilitet og hensiktsmessighet må komme til syne på ethvert område. VFM3 96.1

De som har fått den oppgaven å opprette et sanatorium, skal representere sannheten ved å arbeide i Guds ånd og kjærlighet. Liksom Noah advarte verden da han bygde arken, således blir det holdt prekener ved det trofaste arbeid som blir gjort i dag for å opprette Herrens institusjoner, og noen hjerter kommer til å bli overbevist og omvende seg. Derfor bør arbeiderne være besjelet av det inderligste ønske om stadig hjelp fra Kristus, forat de institusjonene som blir opprettet, ikke skal være unyttige. VFM3 96.2

Mens bygningsarbeidet foregår, bør disse huske på at liksom Gud i Noahs og Moses’ dager ga forordning angående enhver del av arken og av tabernakelet, slik legger han også i dag merke til hvordan arbeidet blir oppført ved hans anstalter. Vi bør huske på at den store Byggmester har til hensikt å lede sitt verk ved sitt ord, ved sin Ånd og ved sitt forsyn. De bør ta tid til å be ham om råd. Lyden av bønn og toner av hellig sang bør stige opp som velbehagelig røkelse. Alle bør innse sin fullstendige avhengighet av Gud. De bør huske på at de holder på å bygge en institusjon hvor det skal utføres et arbeid som har evige følger, og at de skal være Guds medarbeidere mens de utfører denne oppgaven. «Se hen til Jesus!» bør alltid være vårt motto. Og forsikringen er: «Jeg vi lære deg og vise deg den vei du skal vandre: jeg vil gi deg råd med mitt øye.» Sal. 32, 8. VFM3 96.3