Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Kapittel 16—Vekk fra byene

De som er med på å bestemme hvor våre sanatorier skal ligge, bør under bønn overveie karakteren og formålet med sanatoriearbeidet. De bør alltid huske på at de arbeider for å gjenopprette gudsbildet i mennesket. De skal bringe både legemidler som kan lindre legemlig lidelse, og evangeliet som kan lindre syndbetyngede sjeler. På den måten skal de arbeide som sanne legemisjonærer og så sannhetens sæd i mange hjerter. VFM3 89.1

Ingen egoisme, ingen personlig ærgjerrighet må få råde når det gjelder å velge de steder der våre sanatorier skal ligge. Kristus kom til verden for å vise oss hvordan vi skal leve og arbeide. La oss lære av ham ikke å velge for våre sanatorier de steder som mest faller i vår smak, men slike steder som passer best for vårt arbeid. VFM3 89.2

Etter det lys som jeg har mottatt, har vi i vårt arbeid i helsemisjonen gått glipp av store fordeler ved at vi ikke har forstått hvor nødvendig det er å gjøre en forandring i våre planer med hensyn til hvor sanatoriene skal ligge. Det er Herrens vilje at disse anstalter skal opprettes utenfor byene. De bør ligge på landet, i så tiltalende omgivelser som mulig. I naturen — Herrens hage — kan de syke alltid finne noe som leder deres oppmerksomhet bort fra dem selv og løfter deres tanker opp til Gud. VFM3 89.3

Jeg er blitt undervist om at de syke bør plaseres utenfor byenes travelhet, borte fra støyen fra sporvognene og fra den uopphørlige larmen fra kjøretøyer. Folk som kommer til våre sanatorier fra hjem på landet, setter pris på et stille sted. Og på et tilbaketrukkent sted vil pasientene lettere kunne bli påvirket av Guds Ånd. VFM3 89.4

1902 — «Testimonies», VII, side 80—83. VFM3 89.5

Edens hage, våre første foreldres hjem, var overmåte vakker. Yndige busker og vakre blomster hilste øyet hvor det vendte seg. I hagen var det alle slags trær, mange av dem fulle av duftende, lekker frukt. På de grønne grenene kvitret fuglene sine lovsanger. Adam og Eva kunne i sin uplettede renhet fryde seg over det de så og hørte i Eden. Og selv om synden har kastet sin skygge over jorden, er det Guds ønske at hans barn i dag skal glede seg over hans henders gjerninger. Å opprette våre sanatorier i omgivelser ute i naturen er i overensstemmelse med Guds plan, og jo mer nøyaktig vi følger denne planen, desto mer vidunderlig vil han virke sammen med oss for å gi lidende mennesker nytt liv. Til våre skoler og helseanstalter bør man velge steder hvor Rettferdighetens Sol, borte fra mørke skyer som henger over de store byene, kan gå opp «med legedom under sine vinger». Mal. 4, 2. VFM3 90.1

La de ledende i vår virksomhet undervise folket om at våre sanatorier bør reises i de behageligste omgivelser, på steder der man ikke blir forstyrret av byens larm, steder der pasientenes tanker ved forstandig undervisning kan bli knyttet til Guds tanker. Gang på gang har jeg beskrevet slike steder, men det ser ikke ut til at noen har villet høre. Fordelen ved å bygge våre institusjoner, særlig da våre sanatorier og skoler, utenfor byene ble for kort tid siden fremstilt på en ytterst klar og overbevisende måte. VFM3 90.2

Hvorfor er våre leger så ivrige etter å bli ansatt i byene? Selve atmosfæren i byene er uren. Pasienter som trenger til å overvinne unaturlige lyster, kan ikke få den rette beskyttelsen der. Restaurantene i byene er en stadig fristelse for pasienter som er offer for sterke drikker. Hvis vi anlegger våre sanatorier på steder der de er omgitt av ugudelighet, motarbeider vi de bestrebelser som blir gjort for å gi pasientene helsen tilbake. I fremtiden kommer forholdene i byene til å bli verre og mer frastøtende, og omgivelsene i byene kommer til å øve en innflytelse som vil bli anerkjent for å være ugunstig når man skal utføre det som våre sanatorier bør gjøre. Fra et helsestandpunkt er røken og støvet i byene meget forkastelig. Og pasientene, som en stor del av tiden blir holdt innenfor fire vegger, føler ofte at de er fanger i sine værelser. Når de ser ut gjennom vinduet, ser de ikke annet enn hus, hus, hus. De som på den måten er lukket inne i sine værelser, er tilbøyelige til å ruge over sin lidelse og sorg. Til tider kan en som er syk, bli forgiftet av sin egen utåndingsluft. VFM3 90.3

Mange andre onder følger også med når man oppretter store helseanstalter i de store byene. VFM3 90.4

Hvorfor skal man ta fra pasientene den helsebringende velsignelsen som et utendørs liv bringer? Jeg er blitt undervist om at når de syke blir oppmuntret til å forlate sine værelser en tid og oppholde seg i frisk luft for å dyrke blomster eller utføre annet lett og behagelig arbeid, vil deres sinn bli ledet bort fra dem selv og over på noe som er mer helsebringende. Bevegelse i fri luft bør foreskrives som en gagnlig, livgivende nødvendighet. Jo lenger man kan holde pasientene utendørs, desto mindre pleie trenger de. Jo mer oppmuntrende deres omgivelser er, desto mer fulle av håp blir de. Omgi dem med de vakre tingene i naturen. Sett dem der hvor de kan se blomstene vokse og høre fuglene synge, så vil deres hjerter bryte ut i sang i harmoni med fuglesangen. Men steng dem inne i et værelse, så vil de bli knurrende og tungsindige, selv om disse værelser blir utstyrt aldri så elegant. La dem få del i den velsignelsen et utendørs liv kan gi. Dette vil løfte deres sjeler opp, og det vil inntreffe lindring for legeme og sinn. VFM3 90.5

«Vekk fra byene» er mitt budskap. Våre leger burde ha vært mer våkne angående denne sak for lenge siden. Jeg håper og ber og tror at de nå vil våkne opp og innse betydningen av å komme ut på landet. VFM3 91.1

Tiden er nær da de store byene vil bli hjemsøkt av Guds straffedommer. Om kort tid kommer disse byene til å bli voldsomt rystet. Likegyldig hvor store eller hvor solide bygningene er, likegyldig hvor mange sikkerhetsforanstaltninger man har gjort mot brann, så kommer de i løpet av noen minutter eller noen timer til å ligge i ruiner dersom Gud bare rører ved disse bygningene. VFM3 91.2

De ugudelige byene på vår jord kommer til å bli revet bort av ødeleggelsens feiekost. I de ulykkene som nå rammer veldige bygninger og store deler av byene, viser Gud oss hva som vil komme over hele jorden. Han har sagt til oss: «Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær; således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren.» Matt. 24, 32. 33. VFM3 91.3

* * * * *

I årevis har jeg fått særskilt lys om at vi ikke skal samle vår virksomhet i byene. Den larm og forvirring som fyller disse byene, de tilstander som skyldes fagforeninger og streiker, ville vise seg å være en stor hindring for vår virksomhet. Man søker å få dem som er beskjeftiget i de forskjellige fag, inn under kontrollen av visse foreninger. Denne planen kommer ikke fra Gud, men skyldes en makt som vi på ingen måte kan anerkjenne. Guds ord blir oppfylt. De gudløse binder seg sammen i knipper som er ferdige til å brennes. VFM3 91.4

Alle de evner som er betrodd oss, må vi nå bruke til å gi verden det siste advarselsbudskap. I dette arbeidet må vi bevare vår individualitet. Vi må ikke slutte oss til hemmelige selskaper eller til fagforeninger. Vi skal stå fritt i Gud og stadig se hen til Kristus for å få undervisning. Alt det vi foretar oss, må vi gjøre med forståelse av hvor viktig det arbeid er som vi skal utføre for Gud. VFM3 92.1

* * * * *

Det lys jeg har fått, viser at byene kommer til å bli fulle av forvirring, vold og forbrytelse, og at disse tingene vil tilta helt til denne jords historie er avsluttet. VFM3 92.2