Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Vekk opp de ledige

Sjeler holder på å forgå uten Kristus, og de som bekjenner seg til å være Kristi disipler, lar dem dø. Våre brødre er blitt betrodd talenter nettopp til den oppgave å frelse sjeler, men noen har lagt talentene i et tørkle og begravd dem i jorden. Hvor meget ligner slike lediggjengere den engelen som ble fremstilt som en som flyver midt oppe under himmelen for å forkynne Guds bud og Jesu tro? Hva slags oppfordring skulle man kunne rette til lediggjengere for å vekke dem opp til å gå i gang med arbeidet for Mesteren? Hva kan vi si til det sløve menighetsmedlemmet for å få det til å innse nødvendigheten av å grave sitt talent opp av jorden og sette det ut til pengevekselérerne? Det kommer ikke til å bli noen lediggjenger, ikke noen sløv og likegyldig person i det himmelske riket. Å, måtte Gud fremstille denne sak i hele dens betydning for de sovende menigheter! Måtte Sion stå opp og iføre seg sin vakre kledning! Å, om det ville lyse! VFM3 54.4

Det er mange ordinerte predikanter som ennå aldri har øvd en hyrdes omsorg for Guds hjord, de har aldri våkt over sjeler som dem som skal gjøre regnskap. I stedet for å utvikles blir menigheten overlatt til å være et svakt, avhengig, udyktig legeme. Menighetens medlemmer som er blitt opplært til å sette sin lit til prekener, utretter svært lite for Kristus. De bærer ingen frukt, men vokser snarere i egoisme og utroskap. De setter sitt håp til predikanten og stoler på at hans anstrengelser skal holde deres svake tro i live. Fordi menighetsmedlemmene ikke har fått den riktige undervisning av dem som Gud har satt til å være tilsynsmenn, er det mange late tjenere som skjuler sine talenter i jorden og som likevel klager over hvordan Herren behandler dem. De venter at de skal bli pleiet som om de var syke barn. VFM3 54.5

Denne svakhetstilstanden kan ikke fortsette. Det må utføres et godt organisert arbeid i menigheten forat medlemmene må kunne forstå å bringe lyset ut til andre og på den måten styrke sin egen tro og forøke sine kunnskaper. Når de gir til andre det de har mottatt fra Gud, blir de styrket i troen. En virksom menighet er en levende menighet. Vi er bygd opp som levende stener, og hver sten skal sende ut sitt lys. Enhver kristen blir sammenlignet med en kostelig sten som oppsuger Guds herlighet og gir gjenskinn av den. VFM3 55.1

Den tanken at predikanten må bære alle byrder og gjøre alt arbeid, er en stor feil. Overanstrengt og nedbrutt går han kanskje i graven mens han kunne ha levd dersom byrdene var blitt fordelt, slik som det var Herrens hensikt. Forat byrden må kunne fordeles, må menigheten bli undervist av slike som kan lære arbeiderne å følge Kristus og arbeide som han arbeidet. VFM3 55.2