Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Lær menigheten opp til misjonsarbeid

«Vekter! Hvor langt er det på natten?» Es. 21, 11. Er de vekterne som dette spørsmålet blir rettet til, i stand til å gi basunen en tydelig lyd? Tar hyrdene seg trofast av hjorden som dem som skal avlegge regnskap? Står Guds tjenere på vakt etter sjeler og forstår de at de som står under deres omsorg, er kjøpt med Kristi blod? Et stort arbeid skal utføres i verden, og hvilke anstrengelser gjør vi for å fullbyrde det? Folket har hatt for meget av prekener, men er de blitt undervist om hvordan de skal arbeide for dem som Kristus døde for? Er det blitt utarbeidet en arbeidsmetode, og er den blitt fremlagt for dem på en slik måte at enhver har innsett nødvendigheten av å ta del i arbeidet? VFM3 52.2

Det er lett å se at alle de prekener som er blitt holdt, ikke har utviklet en stor skare selvfornektende arbeidere. Dette emne må fremholdes som en sak som fører de alvorligste følger med seg. Menighetene visner fordi de ikke har gjort bruk av sine talenter til å bringe lyset ut. Det bør bli gitt grundig undervisning, som lærdommer fra selve Mesteren, slik at alle gjør en praktisk bruk av sitt lys. De som har tilsyn med menighetene, bør velge duelige medlemmer og stille dem under ansvar og på samme tid gi dem undervisning om hvordan de best kan tjene andre og være til velsignelse for dem. VFM3 52.3

Ethvert middel bør tas i bruk for å bringe kunnskap om sannheten ut til de tusener som vil legge merke til bevisene og som vil innse likheten mellom Kristus og hans folk, hvis de får anledning til å se den. La det bli holdt misjonsmøter for å undervise folk om hvordan de kan utføre misjonsarbeid. Gud venter at hans menighet skal lære opp sine medlemmer og gjøre dem dyktige til den oppgaven å opplyse verden. Det burde bli gitt en utdannelse som kunne resultere i at det sto fram hundrer av personer som ville sette i omløp verdifulle talenter. Når disse talenter ble brukt, ville de utvikle menn som var beredt til å inneha betrodde og innflytelsesrike stillinger og til å holde fast på rene, ufordervede prinsipper. På den måten ville det bli utrettet meget godt for Mesteren. VFM3 52.4